Ålesund rådhus

Ålesund rådhus ble i sin tid «kåret» av NRK til Norges nest styggeste bygning, hårfint bak rådhuset på Tynset.

Nå har ålesunderne gitt rådhuset sitt en ansiktsløfting for vel 170 millioner kroner. Den gamle fasaden er borte og erstattet av glass, aluminium og granitt type Rica White. I tillegg til et penere ytre er kuldebroene fra de plasstøpte dekkene inn i bygningen kuttet av. Dermed er det håp om at investeringen også kan gi sparte kilowattimer i årene som kommer.

Korrosjon
Ålesund rådhus er definitivt blitt penere, men det var ikke først og fremst utseendet byens politikere var opptatt av da de ble tvunget til å ta den økonomisk tunge beslutningen om å gjøre noe med eksteriøret. Årsaken var kloridskader i de påhengte betong-
elementene. Korrosjon førte til at biter av rådhusfasaden skallet av og falt ned på fortauet. Betongbitene kunne være direkte farlig dersom noen ble truffet av dem. Kommunen måtte bygge baldakiner og i tillegg leie inn fjellklatrere for å sikre seg best mulig mot personskader.

Et arbeidsfellesskap bestående av Veidekke Entreprenør distrikt Møre og Entreprenør M. Kristiseter AS presenterte en løsning for rehabilitering av fasaden som kommunen likte. Arbeidsfellesskapet foreslo å fjerne alle påhengte betongelementer og sage bort alle plasstøpte betongdekkekanter. Løsningen avvek en god del fra hvordan Ålesund kommune selv kunne tenke seg å gjennomføre rehabiliteringen. Kommunen hadde sett for seg at det kunne bygges en glassfasade utenpå de eksisterende dekkekantene.

Løsningen Kristiseter og Veidekke presenterte var ikke den rimeligste av de tre tilbudene som kom inn.

– Vi vant ikke på pris, men på metode og arkitektonisk utforming, sier prosjektleder Frode Kleiva i Kristiseter AS.

Granitt, glass og aluminium
Løsningen ble en fasade i granitt og i tillegg glass og aluminium, en klassisk «curtain wall». Det er fasadeentreprenøren Bolseth Glass på Sandane (Nordfjord) som har levert de skreddersydde glass og aluminiumsprofilene som er basert på det tyske systemet Schüco. Glassprodusenten Pilinkton opplyser at glassene som brukes i Ålesund rådhus skal gi en dagslystransmisjon på 49 prosent av en total transmisjon av solenergi på 27 prosent.

I tillegg til energigevinsten vil glasset som brukes gi en god solskjerming. Fasaden har et svakt grønnskjær, og de fleste som kommer til Ålesund vil nok si at den nye rådhusfasaden fremstår som mer dus med den omkringliggende jugendbebyggelsen enn det gamle rådhuset gjorde. Muligens også fordi fasaden nå har fått en veldig tydelig, moderne profil. Uttrykket er samtidig roligere og noe mer tilbaketrukket, i den grad en kan snakke om at en bygning på 11 etasjer (Ålesund høyeste) er tilbaketrukket.

Ikke noe fra den gamle fasaden er synlig. Granitten er ikke limt på, men mekanisk festet. Frode Kleiva opplyser at det i den mekaniske forankringen er brukt syrefaste, rustfrie bolter. Entreprenøren har, helt ufrivillig, gjennomført en ekstrem testing av festemetoden. 1. juledag 2011 herjet orkanen Dagmar i Ålesund. På byggeplassen ved rådhuset ble gangbruer av stål kastet over på den andre siden av gata. 2. og 3. juledag måtte 12-13 mann fra Kristiseter på jobb for å rydde opp i kaoset som oppsto på riggområdet. Men ikke en eneste fasadeplate løsnet. Alt som til da var påmontert av glass, aluminium og granitt var uberørt av stormens herjinger.

Stort oppdrag
Etter kontraktsinngåelsen kjøpte Veidekke det Åndalsnes-baserte og tradisjonsrike entreprenørselskapet Kristiseter, men har valgt å beholde navnet Kristiseter og hovedkontoret på Åndalsnes.

Rehabiliteringen av fasaden på Ålesund rådhus har vært et av de største oppdragene Kristiseter har utført. Arbeidene startet opp 30. august 2010. Nærmere 2000 påhengselementer er fjernet fra fasaden. Nær to kilometer plasstøpt dekke er skåret bort. Kuldebroene er avsagd og innkledd/avisolert. 3200 tonn betong riveavfall, 25 tonn glass og 20 tonn aluminium er fjernet. Sorteringsgraden på avfall levert fra byggeplassen er 95 prosent, ifølge Kleiva.

Oppdressingen av den eksisterende bygningskroppen med ny glass- og aluminiumsfasade har skjedd mens 430 mennesker har vært i arbeid i rådhuset. Bygget har vært kontinuerlig lukket, og hver enkelt ansatt i rådhuset har ikke avgitt kontor mer enn ca. to dager. Det er den tiden det har tatt å skifte vinduer og tilpasse kledningen innenfor mot den nye fasaden. Også et kjøpesenter i lavblokken har hele tiden vært i drift. Kun biblioteket har vært stengt i en kortere periode på grunn av arbeidene.

– Byggeplassen er midt i byen. Det har naturligvis også gitt oss noen utfordringer. I tillegg har det vært mye arbeid i høyden kombinert med tung riving og utfordrende værforhold. HMS har hele tiden hatt fokus og jobben er gjennomført uten personskader som har medført sykefravær, sier Frode Kleiva.

Prosjektet vant også Veidekkes HMS-pris for region Nord/Vest, som strekker seg fra Haugesund i sør til Trøndelag i nord, for det arbeidet som har vært lagt ned i prosessen.

Totalt har 190 arbeidere vært innom byggeplassen. Opptil 40 har vært i arbeid samtidig. Jobben er gjennomført innenfor avtalt tid.

– Vi skulle være ferdig med jobben i løpet av året. Det har vi klart med god margin, sier Kleiva.

Allerede i midten av oktober startet demonteringen av den store bygningskrana som har stått på rådhusplassen i Ålesund de siste to årene.

Fremmed fugl
Anne Dyb Liaaen (H) er leder av byggekomitéen for rådhuset i Ålesund. Hun synes sluttresultatet er blitt flott.

– Det tidligere rådhuset var en «fremmed fugl» i bybildet. Den nye rådhusfasaden har samme form som tidligere, men uttrykket er nytt og moderne. Mitt inntrykk er at den nye fasaden også passer bedre til omgivelsene, sier Dyb Liaaen til Byggeindustrien.

Hun mener at nye bygg i Ålesund skal gi et uttrykk for den tida vi lever i. Det er etter hennes mening feil å forsøke å kopiere de gamle jugendhusene eller bestrebe seg på et arkitektonisk uttrykk som ligner på bygningen som ble reist etter bybrannen i Ålesund i januar 1904.

Etter bybrannen ble Ålesund sentrum gjenreist i løpet av ganske få år. Bygninger av mur ble reist der det tidligere sto trehus. Jugendstilen var dominerende. Ikke et eneste hus var likt, men bysentrum ble preget av en veldig tydelig stil. Ettersom Ålesund sentrum ikke ble bombet under siste verdenskrig, slik som nabobyene Molde og Kristiansund, er en stor del av den tette jugendbebyggelsen i Ålesund sentrum bevart og er i dag byens største turistattraksjon.

– Selv synes jeg den nye rådhusfasaden fungerer godt sammen med den øvrige bebyggelsen, selv om uttrykket er helt annerledes. Jeg har også inntrykk av at folk flest i byen er godt fornøyd med resultatet. Skeptikerne er blitt færre, men de finnes naturligvis fortsatt, sier Dyb Liaaen.

Hun og byggekomitéen har holdt en stram, linje med pengebruken gjennom byggeperioden. Noen billig fornøyelse har denne rehabiliteringen likevel ikke vært for kommunen. Sluttregningen ser ut til å bli 174 millioner kroner.

Fra Postgirobygget
HRTB Arkitekter i Oslo tok med seg erfaringer fra rehabiliteringen av Postgirobygget da de gikk løs på Ålesund rådhus.

– Det har vært en spennende jobb som har gitt oss ny, god erfaring, sier arkitekt Kjell Beite til Byggeindustrien.

Han tror det kommer mange rehabiliteringsjobber kommende år der spesielt energiperspektivet vektlegges.

Beite sier at resultatet er blitt bra ut fra forutsetningene. En slunken kommunekasse og politikere som ikke helt forsto hvor stort etterslep det var på vedlikeholdet av bygg og anlegg, førte til veldig trange rammer.

Det estetiske uttrykket er Beite godt tilfreds med.

– Vi prøvde å lette en god del på uttrykket ved å bruke lys granitt og vindusflater som gir en dempet grønngrå tone. Det synes jeg vi har fått til, og det er hyggelig å høre positive tilbakemeldinger fra folk i Ålesund som også er fornøyd, sier Beite.

Tekst og foto: Kjell Herskedal