Astrup Fearnley Museet

– Denne bygningen er i bunn og grunn et tak med mange biter under. Flere tusen glassfelt danner taket. Når du går rundt, vil du begi deg ut på en reise med mange hemmeligheter, sa den verdensberømte arkitekten Renzo Piano, da han nylig møtte et stort internasjonalt pressekorps i Astrup Fearnley Museet.

Museet har et tak formet som et senket seil og ligger helt i vannkanten.

– For å si det veldig enkelt kunne man nesten påstå at først bygget vi taket, og så bygget vi huset under taket i neste omgang. Fotavtrykket på bygningen er 3000 kvm, mens det for taket er 6000 kvm. Det ytre sjiktet har glass med hvite prikker i selve glasset, forteller prosjektleder Bjarne Dvärsäter i Tjuvholmen Utvikling AS.

Utgraving og støp under vann
Men aller først startet Skanska arbeidene med utgraving av kanalen mellom øya og Tjuvholmen og fundamentering og støping av kjelleretasjen under Tjuvholmen Allé senhøsten 2009. Et stort bygg under vann, som man ikke ser.

– En dyp kjeller ligger på kote -2,40. Skanska gravde ned til kote -4,5 og hadde en stor utfordring med å holde vannet ute. De hadde en omfattende undervannsstøp med flere dykkere i aksjon, sier Dvärsäter.

– Denne dype kjelleren inneholder stort sett tekniske rom og garderober. I nederste etasje, ligger gulvet på kote +0,75. Middelvannstanden ligger på kote -0,4 slik at gulvet ligger en drøy meter over normal middelvannstand. Vi har lagt oss på en grense for flom på kote + 2,6 - ca 3 meter over normal vannstand. «Rekorden» for høyvann var i 1987 og i 1914 og ble målt til kote + 1,6. I Oslo-området har vi det fenomenet at landet fortsatt stiger, og man regner med at landet stiger 30-40 cm de neste 100 år. Hvor mye vannet stiger er et åpent spørsmål, men i hvert fall er de siste prognosene lavere enn man først antok, påpeker prosjektdirektør Dagfinn Godell i KS Tjuvholmen Utvikling og tilføyer at dette er et nivå som for eksempel Operaen i Bjørvika også har lagt seg på.

Toroid geometri
Toroid heter en geometrisk form som Dvärsäter sammenligner med dekket på en moped.

– Tar man en liten del og projiserer, har man fått den geometriske formen på taket, som er dobbelkrum og derfor bøyer seg i begge retninger. Ikke sirkelrund eller oval, men en toroid geometrisk størrelse som danner geometrien på taket. Hele det ytre sjiktet er glass. Ser man inn under glasstaket dekker det tre bygninger, der den største er kontorbygningen, som får et tett tak med membran under glassjiktet, forteller han.

– For dette bygget fungerer glasstaket egentlig som en ekstra tekking, innskyter Godell. Bæringen for det tette taket er utført i limtre som ligger med en akseavstand på 3,6 meter. Limtrebjelkene danner en visuell forbindelse mellom byggene. Limtrebjelkene med toroidformen tilpasset geometrien, gjør at taket oppleves som felles for de tre byggene, forklarer Dvärsäter.

– Alle limtrebjelkene varierer i geometri og er ett av eksemplene som viser hvor utrolig komplisert og avansert takkonstruksjonen er. Mellom limtrebjelkene sitter isolerte kassetter i stål med foamglass som isolasjon. Foamglasset virker som diffusjonsssperre, slik at ikke fuktighet trenger opp gjennom taket.

– Kassettene ligger mellom og oppe på limtrebjelkene, og på kassettene ligger ytterligere et lag med foamglassisolering med en membran oppå. På limtrebjelkene står det opp «stålarmer» som holder en stålgrid, følger rutemønsteret i glasset og holder glasstaket på plass. Alle stålarmene er ulike, og de forskjellige elementene måtte designes for seg. Glassfeltene har over 2500 felt med 1600 varianter i størrelse og ankom byggeplassen som separate glassfelt. Stålgriden ble satt sammen i en hall på byggeplassen i 12x3,6 meter-seksjoner. Glasset ble montert på og fuget, før seksjonene ble løftet på plass i store flak, forteller Dvärsäter.

Dobbelglasstak
Taket over museumsbygningen er et 600 kvm stort «double glazing»-glasstak.

– Her blir limtrebjelkene erstattet av stålfagverk som bæresystem. Fagverkene festes til betongvegger som overfører kreftene ned til bakken. Det lengste feltet er 22 meter. Denne takkonstruksjonen er geometrisk meget avansert, og uten 3D-modellering hadde det vært helt umulig å bygge dette taket. Dette er et tankekors, sier Godell.

– Jo mer avansert verktøy arkitekten har tilgang på, jo mer avanserte konstruksjoner blir laget.

Dobbelglasstaket utføres med glasstype «Low Iron» som gir riktig dagslys inn i museumslokalet uten «grønnskjær». U-verdien vil variere, og den delen med foamglassisolasjon har lavere U-verdi enn der hvor det bare er glasstak. Samlet sett skal den totale U-verdien tilfredsstille byggeforskriftene. Mellom «double glazingen» er det solavskjerming i form av persienner som kan styres både automatisk og manuelt. I tillegg hindrer et filter i glasset all UV-stråling, slik at den blir reflektert i glasset, påpeker Godell.

Svensk ekspertise
Renzo Piano har designet taket arkitektonisk. Skandinaviska Glassystem ble kontrahert som totalentreprenør til å bygge taket. De engasjerte på sin side et svensk konstruksjonsfirma, Tyrens, som statisk konstruksjonsansvarlig for taket. De hadde egentlig den mest kompliserte oppgaven med krevende statiske beregninger i det unike puslespillet. Dvärsäter og Godell mener at de engasjerte de beste aktørene på markedet. Skandinaviska Glassystem har blant annet erfaring med Operaen i Bjørvika og krevende glassbygg i København.

– I Norge har man antakelig ikke bygget et så avansert glasstak noen gang. Dvärsäter sammenligner glasstaket med glasskonstruksjonen rundt Domkirkeruinene på Hamar, der også alt er krummet og svært lite er likt.

Koblingsbit
– Etter å ha montert søyler og limtrebjelker manglet bare den minste detaljen, som har vært en av de mest arkitektonisk kompliserte. En liten koblingsbit i stål som kobler søylene til limtrebjelken, var den siste som ble tegnet, sier prosjektleder Stefan Abrahamsson i Skandinaviska Glassystem (SGS).

– Vår leverandør, Montak, har produsert et nytt tak kassettsystem som består av en stålramme og foamglas som limes og presses sammen til en fribærende kassett. Foamglasset ser og kjennes ut som pimpesten, smeltet glass der man legger aktivt kull som sveller opp og stivner i ulike densiteter, forklarer Abrahamsson. Han er meget fornøyd med materialet som har god brannmotstand, (450 grader).

– En av grunnene til at vi bruker foamglass er den høye luftfuktigheten i utstillingsdelene, og foamglass har lav absorpsjonsevne. På det øverste laget med foamglass ligger en sarnafilduk, en utomhusduk som i et vanlig taksystem, tilføyer Stefan Johansson, Tjuvholmen Utvikling.

Avansert teknisk anlegg
Det tekniske anlegget er meget avansert. Det er krav til alle kunstmuseer at det skal være konstant temperatur og fuktighet året rundt. Den relative fuktigheten skal ligge på 50 prosent. Det er et begrenset område på temperatur. For å tilfredsstille kravene til inneklima er det installert de mest avanserte aggregatene (Energa) som finnes på markedet og styringen av systemet er meget avansert. Byggene varmes opp med fjernvarme gjennom innstøpte varmeslynger i gulv eller nedfelte konvektorer, opplyser Godell.

Dvärsäter legger ikke skjul på at de har hatt utfordringer gjennom hele byggetiden med å løse detaljer og hensynt arkitekturen med krumme flater og skjeve vinkler. Det har vært et omfattende arbeid. Spesielt tilpasningene av himlingene var en utfordring.

– Teknisk sett er museet ikke vanskelig å bygge. Det er tilpasningene til arkitekturen som er utfordringen, påpeker han.

Utsiktstårnet
Det spektakulære tårnet i stål og glass står på Albert Nordengens Plass mellom boligene i Tjuvholmen Allé 21 og museet. Utsiktstårnet er oppført i stål bæresystem som er kledd med glass med en heis i midten som går til toppen, der den stanser et visst antall sekunder, slik at man får tid til å nyte utsikten over byen og fjorden. For å hindre innsyn til leilighetene får glasset i heiskupeen, når den passerer leilighetene, en melkehvit farge, så fjernes strømmen når man kommer høyere opp, og glasset blir klart. Fra bakken og til det høyeste punktet er det 90 meter, men den øvre delen er nærmest en antenne/flaggstang. Selve konstruksjonen blir ca 60 meter. Tårnet er utformet av Narud-Stokke-Wiig Arkitekter og sivilarkitekt Knut Ramstad. Utførelsen har vært en byggherrestyrt entreprise, hvor C G Jensen har stått for stålkonstruksjonen og glassfasaden er levert av Skandinaviska Glasssystem. Heisen er levert av Myhre Heis. De statiske beregninger av tårnet er utført av Dr. Techn Olav Olsen, mens lyset er prosjektert av Arup Light i samarbeid med ÅF.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen