Kunnskapshavna Eureka

I Kunnskapshavna får blant annet Agders regionale vitensenter – Vitensenteret Sørlandet – nye og større lokaler. Arendal kommune ønsker å samle en rekke viktige institusjoner med ansvar for voksenopplæring, etter- og videreutdanning, næringsutvikling, kreativitet og realfag i et felles offentlig læresenter i Eurekabygget på Tollbodkaia.

– Allerede da det var snakk om å bruke dette området på Kunnskapshavna til universitet hadde Skeie Eiendom eierinteresser i Eureka Eiendomsselskap. Da universitetet i stedet ble lagt til Grimstad solgte Arendal kommune sine aksjer til Skeie Eiendom på det området Skanska har bygget ut (Eureka trinn 1) og området som nå er under utbygging (Eureka trinn 2). Det var opprinnelig tenkt tre bygg, men noen utfordringer i forbindelse med et historisk kanon-
batteri og noen reguleringshøyder gjorde at bygningsmassen ble flyttet, og det ble to byggetrinn i stedet for tre, forteller prosjektleder Kjell Magne Jacobsen i Skanska.

Første byggetrinn omfatter ca 7.000 kvm kontorlokaler. Trinn 2 er ca 8.000 kvm og et kombinert nærings- og leilighetskompleks.

Parallelle kaiarbeider
Parallelt med Skanskas arbeider har BMO Entreprenør utførte selve kairehabili-
teringen i en egen entreprise for Arendal kommune.

– De vannmeislet kaia fra undersiden, erstattet noe armeringsjern, mørtlet på nytt og satte på katodisk beskyttelse for å hindre rustangrep på bærekon-
struksjonen. Skanska har delvis fundamentert bygget gjennom den gamle kaia med stålkjernepeler ned til fjell. Den innerste delen av bygget er fundamentert direkte på fjell. Vi startet med å bygge en vanntett kjeller til teknisk rom og garderober. Gulvet ligger på ca kote 0 og bunnen av heissjakten på – kote 1,5 meter. Å bygge vanntett var en utfordring, men det har gått fint. Pelearbeidene var spennende, men vi traff ikke på noen problemer, påpeker han.

Logistikk
Det har vært en trang byggeplass med store logistiske utfordringer.

– Vi måtte forholde oss til bygging av et parkeringshus i fjell med wirekutting av fjellet vegg-i-vegg og et VA-prosjekt i regi av Arendal kommune på den andre siden. Grunnet problemer med wirekuttingen, som er et skånsomt alternativ til konvensjonell sprenging, fikk vi en forsinket oppstart, tilføyer Jacobsen.

– Drivingen av tunnelen var så tett på vår byggeplass at selv om entreprenøren dekket til etter alle kunstens regler, ble GU-platene på veggen spjæret på midten på grunn av trykket ved påhogget. Men det bedret seg jo etter hvert som entreprenøren kom lenger inn i fjellet, sier han og tilføyer at litt kjemping om plassen ble det med biler ut og inn av fjellet som pågikk samtidig med råbygget.

– I tillegg påla Arendal kommune oss at gang- og sykkeltrafikken skulle gå forbi under hele byggetiden. På grunn av utvidet uteservering tre måneder på sommerstid inne i Pollen, ble vi også pålagt å la biltrafikk passere forbi her, da kjøring gjennom sentrum var forbudt, og beboerne måtte ha kjørevei til

sine boliger. Det var en stor HMS-utfordring å ivareta sikkerheten for allemed både gang- sykkel og biltrafikk forbi byggeplassen, understreker han.

BREEAM «very good»
Eurekabygget er det første bygget på Sørlandet som miljøsertifiseres i BREEAM og målsettingen er klasse «very good».

– Men den er ikke landet ennå. Det er en prosess som pågår med å få all dokumentasjon godkjent hos BREEAM i England. «Very good» er den tredje av fem for forskjellige nivåer «pass», «good», «very good», «excellent» og «outstanding». Det er langt fra noen plankekjøring, og er en ganske omhyggelig dokumentasjonsprosess som skal på plass. Skanska har spesialister i

Oslo som hjelper oss med det, og vi har god tro på at det skal gå veien. Energi er for eksempel bare ett av ni-ti kapitler i BREEAM-manualen som også omfatter økologi, transport, avfall, helse/innemiljø og materialer. Vann er et eget tema med fokus på å redusere forbruket, forteller Jacobsen.

Han framholder at byggherren har vært veldig opptatt av miljøet fra dag én. Derfor har de også blitt foretrukket av kunder som utleier for sine miljøkvaliteter.

– Det samstemmer også godt med Skanskas målsetninger. Vi har blant annet hatt ekstra fokus på brakkeriggen med «Grønn rigg» der vi har fått ventilasjonsaggregater og solskjerming for å bedre forholdene for oss som stort sett lever ute på prosjekt, sier han.

Energiklasse B
Litt overraskende er det at man faktisk bygger etter den gamle Tek 97 som prosjektet er byggemeldt etter. Da Skanska signerte kontrakten i 2010 var bygget allerede grundig prosjektert, og vi hadde en kontraktuell forpliktelse om å levere i Energiklasse B. Etter forhåndskonferanse hos kommunen var det opp til byggherren og de prosjekterende hvilken Tek de vil ville byggemelde etter, påpeker han.

Tetthetsmålinger
– Det er angitt en kotehøyde på toppen av fjerde etasje som de forholder seg til. Høyden korresponderer bra med høyden til den gamle bebyggelsen. Den inntrukne øvre delen av bygget i glass (curtainwall-system) går mer i ett med vegetasjonen på fjellet.

– Det var her vi så størst mulighet for lekkasjer, og startet tetthetsmålingene som snitt lå på 0,87. Ansatte i alle etasjene har muligheter for å trekke frisk luft med terrasser i de øvre etasjene, hjørneterrasse i fjerde, og balkonger i øvrige etasjer.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid og mange runder med byggherren som er opptatt av kvaliteter, og at de skal få det de har betalt for. Da Skanska fikk kontrakten på første byggetrinn var det ingen automatikk i at vi skulle bygge trinn 2. Det var selvfølgelig en målsetning, men vi måtte kjempe og overbevise byggherren at vi kunne levere og være konkurransedyktig på neste byggetrinn.

Da Byggeindustrien var på besøk var Agders regionale vitensenter – Vitensenteret Sørlandet – ikke ferdigstilt og heller ikke tilgjengelig.

– Det er alt annet enn A4 det vi bygger der inne, var alt Jacobsen ville røpe. Det forblir en stor hemmelighet fram til åpningen 12. desember.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen