Markensgate 30

Kristiansands travleste handlegate, Markensgate, har fått et bygg som kledd med dansk tegl markerer en skarp kontrast til den sørlandske trehusarkitekturen. Markensgate 30 er et kontor- og forretningsbygg med beliggenhet på et av de mest trafikkerte hjørnene i gågaten i Kristiansand.

– De omkringliggende byggene er av svært ulik karakter, bygget på forskjellig tid og med varierende holdning til verdien av tilpasning til en felles arkitektur. Resultatet er et arkitektonisk kaos med en miks av små hvite sørlandshus, 60 - 70-talls «kasser» og murhus fra bybrannen, de fleste av disse ombygd til det ugjenkjennelige kaos, sier arkitekt Ragnhild Hald i R:Arkitektur. Det nye byggets utforming baserer seg på forutsetningene i reguleringsplanen, og skal også ha som mål å bidra til en større helhet i det arkitektoniske miljøet. Det skal legges vekt på høy kvalitet og tidløshet i materialbruk og utførelse, der detaljeringen av de ulike elementene bidrar til et godt helhetsinntrykk av bygget. Fasadene mot Markensgate er delt opp med en bred spalte i glass slik at bygget vil fremstå som to separate bygninger. Det vil også være et mindre skille i fasaden mot Skippergaten. Material- og fargebruken vil være ulik i de forskjellige delene. Bygget har totalt seks etasjer over bakken, i tillegg er det en full underetasje. Alle etasjene skal innredes for utleie: 1. og 2. etasje samt underetasjen til forretning, mens det i 3. til 6. etasje skal være kontorer, forteller hun.

Fasader
Ifølge Hald har det i Kvadraturen, i hvert fall til en viss grad, vært et overordnet prinsipp om at eiendomsgrensene skal vises i fasadene når man bygger nye (og større) bygg. – Disse skillene i fasadene kan imidlertid lett fremstå som kulisser mer enn egentlig adskilte bygningskropper. For å prøve å unngå dette har vi valgt å dele bygget med en glasspalte på fire meter mot Markensgate, noe som også bidrar til å slippe inn lys i de indre delene av kontorarealene. Mot Skippergaten er fasaden også delt med en smal glasspalte. Dette skal gi to separate bygningskropper mot Markensgate og to mot Skippergaten, der materialbruk, farger og vindusutforming er forsøkt variert. Ved den videre bearbeidelsen vil forhåpentligvis skillet i fasadene bli tilstrekkelig til at man oppfatter dem som adskilte bygg, og dermed oppnår den rytmen i gateløpet som har vært ønskelig i Kvadraturen.

Materialer
Fasadenes hovedmateriale er teglstein, og med store partier i glass. Kvalitet, overflate og farge på teglsteinen vil være ekstra viktig i en gågate hvor man kommer tett innpå bygget. Det er derfor valgt to typer stein fra Petersen Tegl (D81 og D99) med farget mørtel. Denne steinen har et variert fargespill, og er forholdsvis grov og «slitt» i strukturen. Fargene er mørk gråbrun (D99) og sandfarget (D81). Detaljering av teglsteinen vil også ha stor betydning for fasadeuttrykket. På de tilbaketrukne fasadene (5. og 6. etasje) vil det være i hovedsak vindusfelt med båndtekking og beslag i forpatinert Rz-zink. Rekkverk med mer utføres i stål.

Solavskjerming og baldakiner
Vinduene mot Skippergaten og Markensgate er store og går helt ned til gulvet. Flere steder er det også franske balkonger (innadslående dører med utvendig rekkverk). Det er utvendige persienner mot Markensgate (sydvest) og eventuelt Skippergaten (nordvest). Alle vinduene trekkes inn i veggen i en avstand på ca. 270 mm fra ytterkant, slik at det er plass til å felle inn persiennekassene skjult bak teglfasaden. Over de store vindusfeltene på gateplan er det baldakiner i glass, med rammeverk/innfesting i stål.

Puslespill i tegl
Skanska, DK Kristiansand har murt teglfasaden og utført betong- og tømrerarbeidene i en totalentreprise.

– Peterson tegl er ikke som en vanlig Bratsberg tegl der steinene er like, men varierer i størrelse. Det ble en liten utfordring å få det til å stemme med litt lange fasader. Det er lagt inn prefabrikkerte dragere ferdigstøpt med tegl over de store vinduene. Det var litt av et puslespill for murerne å få det til å stemme. Skanska har ferdigstilt utvendige vegger og de tekniske fag med himling og ventilasjon. Det som gjenstår er å legge tepper og innrede fra fjerde til sjette etasje, forteller prosjektleder Frank Holta i Skanska Norge.

Stålspunt
– En utfordring i seg selv var å slå stålspunt rundt hele tomten, spesielt mot de gamle nabobyggene. Det måtte gjøres med forsiktighet, og forboring ble utført i forkant av spuntingen, da spunten ville treffe et hardt sandlag som ville skape ekstra vibrasjoner. Det er ikke registrert setninger på nabobygg. Det er vi litt krye av. Det kunne fort ha kostet veldig mye med setningsskader, påpeker Holta. Det ble også støpt en tykk bunnplate på 50 cm med flere forsterkninger for fundamentet, sier han.

Logistiske utfordringer
– Midt i den mest trafikkerte delen i hele Kristiansand hadde vi fem meter riggplass I Markensgate, og i Skippergata skulle det inn store mengder med bygningsmateriell, men som også måtte krysse Markens. Lokaliteten har vært en utfordring med en enorm logistikk. Prefabrikkerte betongelementer skulle heises fra tredje og opp til sjette etasje. Kjeller + andre og til med taket i tredje etasje er plasstøpt, påpeker Holta.

– Løsningen ble en kran plassert midt inne i bygget med en utsparing i de tre første etasjene. I fjerde etasje sto den inn i atriet. Kranen ble brukt til montasjen av alle prefabrikkerte elementer, og i det hele tatt betjene byggeplassen inntil vi var oppe med dekket over sjette etasje. Da måtte kranen demonteres for å kunne få tett bygg.

– Først og fremst hadde vi begrensinger for å kjøre ut last i Markens og Skippergata. Det var varetransport både i Markens og Skippergata, leveranser skjedde hele dagen. Maks seks meter fra byggeliv ut til gjerde, er det som er tillatt i Kristiansand. Det ble av sikkerhetsmessige grunner montert et helt tett finergjerde på ca 2,5 meter for å hindre uvedkommende tilgang til byggeplassen. Det ble montert en mindre kran på innsiden av gjerdet for å håndtere materialleveransene.

Pleide naboene
– Vi måtte ta hensyn, og kanskje pleie naboene litt ekstra, noe som førte til et veldig greit forhold til naboene. En periode hadde vi daglig kontakt, da spuntarbeidene bråket og ristet som verst. De var veldig tålmodige. Under spuntarbeidene tømte vi vel hyllene til en frisørsalong for varer noen ganger, humrer Holta og understreker: Hvis man ikke klarer å få et greit naboforhold har man problemer hele tiden. Klarer man å holde seg inne med naboene er mye gjort.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen