PBL - administrasjonsbygg

Byggingen av et av Nord-Norges første energiklasse A næringsbygg var en ny erfaring for Gunvald Johansen Bygg AS. Energiklasse A lå som en opsjon i anbudsdoku-
mentene, og ble valgt av byggherren til Private Barnehagers Landsforbund sitt administrasjonsbygg i Bodø.

Bygget ligger i Kvartal 98 i Bodø sentrum og er del av en større kvartalsutbygging i byen. Et bolig-
prosjekt i Prinsensgate 83-85 er klart for salg i løpet av våren. Det siste og største prosjektet, et leilighetsprosjekt ved siden av PBL-bygget, vil bli startet opp om noen år, og hele Kvartal 98 vil være ferdig om fem til seks år med utearealer og gangstier.

Nybrottsarbeid
– Prosjektet har vært et spennende nybrottsarbeid for oss. Da vi startet gjorde vi nødvendig research blant annet til Bellona sitt energiklasse A nybygg på Vulkan i Oslo. Det vi fant ut den gang da i 2011 var at det ikke var bygget noe energiklasse A-bygg nord for Trondheim, forteller prosjektleder Rune Eliseussen i Gunvald Johansen Bygg.

Kuldebroer
Arkitekt Lorens Urgård i Arkitektstudio har hatt mye fokus på å unngå kuldebroer. Gjennomsnittlig verdi for kuldebro er veldig lav 0,03 W/mK som er halvparten av den normerte forskriftsverdien på 0,06 W/mK.

Det er foretatt to tetthetsmålinger. – Vi la forskriftskravet på 1,5 luftskifte per time i tillat lekkasjetall til grunn i simuleringene som ble gjort. Første måling ble gjort i vindsperrefasen med resultat i underkant av 1,0 luftskifter per time. Andre måling ble gjort ved ferdigstilling av bygget og viste et noe dårligere lekkasjetall, på grunn av at ventilasjonen var for dårlig avblendet. Norconsult som utførte tetthetsmålingene antydet at vi normalt ville fått et mye bedre resultat ved den andre målingen. – Men vi er fortsatt under forskriftskravene, og sa oss fornøyd med resultatet. I den siste simuleringen landet vi på 82 kWh per kvm per år. Grensen for klasse A er næringsbygg er på 85 KWh per kvm per år, sier Eliseussen.

Fra tegl til granitt
Valg av fasadeplater var et samspill mellom entreprenør, arkitekt og byggherre. Bygget hadde opprinnelig teglfasade. – Ulempen med tegl er at den må ha en underliggende sokkel å stå på. I en tidlig fase kom alternativet med granittfasader opp. «I tolvte time» utarbeidet vi et forslag sammen med arkitekten og Natursteinsmontering, som vi tok videre til byggherren. Byggherren var først skeptisk, men lot seg overbevise etter en befaring på Luftfartstilsynets bygg i Bodø der Natursteinsmontering har levert granitt-fasade. Kostnadsmessig kom de to alternativene likt ut, selv med frakt på båt fra Kina til Oslo og videre med tog til Bodø, sier Eliseussen

– Her er riktig prosjektering av stenderne alfa og omega. Vi var klar over at det lå krav til presisjon på stenderverket bakom, som steinen festes i, og hadde selvfølgelig sterkt fokus på det i tømrerfasen. Det har gått på skinner med enkelt små tilpasninger, sier han stolt.

Buefasade
Bindingsverksveggen ligger på utsiden av byggets bærende konstruksjoner som i hovedsak er utført i betongelementer. Tidligere var det veldig vanlig å bygge bindingsverket mellom etasjeskillene, og noe inntrukket på dekkekanten. Granittfasaden er i hovedsak innfestet i bindingsverket. Granitt mellom vinduene gir et litt annet fasadeuttrykk enn den opprinnelig tenkte beslagsløsningen. Partiet mellom vinduene er utført i èn spesiallaget U-enhet, og gjør at vinduene blir en mindre del av fasaden.

En utfordring var den buede fasaden mot sør-øst med buet stein i løpende lengde. Den gir en litt annet og forfinet fasadeuttrykk. De vertikale skjøtene veksler i fasaden, forklarer Urgård og tilføyer at Natursteinsmontering var i Kina tre ganger for å inspisere steinen og forkastet prøvene to ganger før de var fornøyd. Dette er første bygg for Natursteinsmontering med buet fasadestein.

Geovarme
Oppvarming er basert på jordvarme. Det er boret tolv energibrønner på 200-250 meter.

– Da varmepumpen ble satt i drift for en ukes tid siden, fikk vi tilbakemelding om at temperaturen og virkningsgraden på pumpen så ut til å være meget bra. Vi hadde for så vidt rapport på en prøvebrønn før vi startet, som var meget var lovende, sier anleggsleder Tommy Skålvoll.

Glassvegger
En av løsningene de er godt fornøyd med er den utstrakte bruken av glass i hver etasje, som får korridorene til å virke mye større.

– I utgangspunket har det vært ønske om cellekontorer. De tette skilleveggene i cellekontorene går ikke helt ut til korridorvegg, men blir oppdelt med et lite glassfelt, slik at kontorene visuelt sett virker bredere.

Alle fronter i kontorarealene er i glass og dørene i tre. Det er lagt opp til sosiale møteplasser i kjernen. Alle kontorplasser i cellekontorene ligger ut mot fasadene, påpeker Urgård.

Bortsett fra på nordfasaden, har bygget utvendige helautomatiske persienner montert bak granittfasaden.

– Ellers handler det om å isolere godt nok, der det kan oppstå kuldebroer og lage gode nok detaljer med tilstrekkelig tetting i hele bygget. Hele isolasjonssjiktet ligger som en boks utenpå primærkonstruksjonen. I detaljene ligger bygget på passivhusnivåstandard, konkluderer en fornøyd Urgård.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen