Lyngdal ungdomsskole

Lyngdal kommune ønsket et nytt, fremtidsrettet skoleanlegg og besluttet å gå nye og uprøvde veier for å oppnå dette. Kommunen valgte en ny gjennomføringsmodell, i prosjektet kalt «Lyngdalsmodellen».

Prosjektet er gjennomført av «Team Kruse Smith», en prosjektallianse bestående av Kruse Smith Eiendom og Entreprenør, Asplan Viak og ERV Teknikk.

Modellen fokuserer på helhet i prosjektering, bygging og bruk, med minimering av livsløpskostnadene. Det er også lagt vekt på kvalitet og funksjonalitet i løsningene, og en gjennomføringsprosess med et minimum av endringer i byggetiden. Anskaffelsen baseres på reglene om «Konkurransepreget dialog» og ligger innenfor reglene i «Lov om offentlige anskaffelser».

Mål for prosjektet har vært å realisere et nytt og fremtidsrettet skoleanlegg, bedre kvalitet for bruker og bestiller (i hele levetiden) og lavere livsløpskostnader (investering og FDV). Bygget skal være et fleksibelt skoleanlegg, med mulighet for tilpasning til endret bruk over tid.

«Team Kruse Smith»
AsplanViak har hatt ansvaret for tverrfaglig prosjektering av anlegget samt ansvar for arkitektur, byggeteknikk, brannteknikk, VVS, elektro, energi- og miljø m.m. ERV Teknikk har hatt ansvaret for utførelse av tekniske entrepriser og vært en samarbeidspart på optimalisering av tekniske løsninger helt fra starten av prosjektet.

Kruse Smith har hatt prosjektledelse av prosjektalliansen og ansvaret som totalleverandør av skoleanlegget.

– Vi har arbeidet tett med Lyngdal kommune og beslutninger i prosjektet er tatt av en styringsgruppe bestående av representanter fra rådmann, skolesjef og brukerkoordinator og like mange representanter fra «Team Kruse Smith» forteller prosjektleder Dirk Just i Kruse Smith.

– Hovedideen for den nye skolen bygger på et ønske om en enkel omsluttende bygningskropp i to etasjer rundt et indre samlende rom. En raus amfitrapp i kjernen forbinder etasjene. Undervisningsareal og flerbrukshall langs ytterkant samler seg rundt det indre rommet som et felles samlingssted for elever og lærere. Dette rommet og amfitrappen er skolens hjerte. Åpenhet, oversiktlighet og klare, enkle orienteringsprinsipper har vært viktige temaer for utformingen. Skole og idrettsdel er plassert slik at begge funksjoner har gjensidig nytte av hverandre. Skolen vil nyte godt av hallens store gulvflater ved større arrangementer, elevkvelder, skoleavslutninger og lignende og arrangement i flerbrukshallen vil kunne benytte skolens fasiliteter, forklarer arkitekt Trygve Svalheim i Asplan Viak.

En bygning
Skolens bæresystem er en kombinasjon av betong- og stålkonstruksjoner. Dekket over første etasjen er plasstøpt. Bæresystemet i flerbrukshallen er søyler og gitterdragere i stål. Det er benyttet elementer fra Lett-Tak for taket på begge bygningsdelene.

Intensjonen har vært at skole og flerbrukshall skal fremstå som en bygning. Materialbruk i skole er videreført i flerbrukshall. Skolen utgjør hoveddelen av bygningsmassen og har den mest komplekse sammensetningen i form og fasadeuttrykk. Den er utformet med en klar funksjonsdeling i de to etasjene.

Todelt fasadeuttrykk
Det har vært ønskelig å tydeliggjøre denne todelingen i fasadeuttrykket som et arkitektonisk grep. I første etasje er det benyttet en massiv yttervegg, en høyisolerende porebetongstein pusset med gipspuss innvendig og forblendet med en antrasittfarget teglstein i smalt format utvendig. I andre etasje tydeliggjøres klassetrinnene/basene som egne bygningselementer. Disse krager ut over første etasje og skaper en overdekket sone inntil bygget. Ytterveggene her er bygd som et tradisjonelt stenderverk og kledd med perforerte aluminiumsplater. Disse fasadene har fått en fin, lett karakter med en dybdevirkning som endres etter lysforhold og avstand. Fasadeplatene er trukket foran enkelte vindusflater. Deler av fasaden har kunstnerisk utsmykking hvor platene er perforert etter anvisning fra kunstneren Anne Gry Løland.

For å få maksimalt med dagslys inn i en dyp bygningskropp er det benyttet store glassflater i ytterveggene samt fire generøse overlys over det store atriet i kjernen av bygget. Overlysene benyttes også som brannventilering av det indre fellesrommet.

Robust og vedlikeholdsvennlig
Det er benyttet robuste og vedlikeholdsvennlige materialer også på innvendige overflater. På gulv i vrimleområder er det benyttet en epoxybasert terrazzo, på gulv i undervisnings- og spesialrom vinylbelegg og på de mest slitasjeutsatte spesialrommene er det benyttet epoxy. Amfitrapp, danserom og flerbrukshall har høyverdig askegulv. De fleste innerveggene er en blanding av porebetongmurverk og stål-stendervegger med robuste Ferma-cell-gipsfasedeplater som ytterste lag. De fleste konstruktive innvendige veggene i betong er kun støvbundet. I flerbrukshallen er veggene kledd med spiler og plater av ask.

I samarbeid mellom interiørarkitekt og brukerne er skolen utstyrt med funksjonelle og høyverdige møbler med gode ergonomiske egenskaper og bra design. Interiørarkitekt har også spesialdesignet flere innredningsdetaljer og møbler for prosjektet som avfallsstasjoner, resepsjonsdisker, sittebenker etc.

Utomhusanlegget innebærer et flertall aktivitetsmuligheter samt en chill-out-sone med hengekøyer og parkanlegg. Det skal blant annet bygges et sandvolleyballanlegg med to sandvolleyballbaner, en multibane med gummidekke som kan benyttes til flere aktiviteter, og en skatepark som skal utføres i betong.

Prosjektet ble gjennomført innen lean construction-filosofien som innebærer involvering av alle aktører samt ivaretaking av en god fremdrift.

Lyngdal Ungdomsskole med flerbrukshall har et samlet areal på 6.040 kvm (BTA).

Foto: Jan Petter Lehne