Finstad Park

Leilighetene spenner fra 2-, 3- og 4-roms med et areal fra 52 til 133 kvadratmeter, hvor-
av samtlige har balkonger eller terrasser mot syd eller vest. Fra stuen fører en bred dobbeltdør til det private uterommet og utvider boarealet i den varmere årstiden. Store vindusflater i leilighetene slipper inn mye lys og gir god kontakt med uterommet.

– Bebyggelsen som ved ferdigstillelse vil bestå av ti volumer, er utformet med
et gjennomgående prinsipp basert på enkle, kubiske bygningskropper med supplerende elementer i form av trappehus, balkonger og inngangspartier. Hovedpremiss i prosjektet har vært byggherrens krav til konstruksjon, gjentakelse og standardisering. Prosjektet gjennomføres med utgangs-
punkt i Skanskas standard byggesystemer, forteller arkitekt Corina Roeder i Spor Arkitekter.

Arkitekten har lagt hoved-
fokus på utformingen og detaljeringen av fasaden.

– Hovedmaterialet i fasaden er sementbaserte plater fra Cembrit i mørk grå farge. Det lages et mønster av plater i mange forskjellige dimensjoner, både liggende og stående. Dette fører ikke bare til et spill av former, men også til et spill av lys og farger, siden platene reflekterer det innfallende lyset forskjellig. Det abstrakte, geometriske uttrykket blir lettere og mer lekent. Samtidig sørger gjennomgående linjer, balkonger som står i flukt med gavlvegg, og regelmessig plas-
sering av vinduer for en helhet og presisjon av bygnings-kroppene. Inngangspartier er også kledd i Cembrit, men her er det valgt en lys grå kontrastfarge, og dimensjoner på platene er mindre, påpeker hun.

Industriell boligproduksjon
– Jeg synes vi har truffet spikeren på hodet når det gjelder industriell og tilstrekkelig fleksibel boligproduksjon. Vi kunne både vært mer industrielle og mer fleksible med hensyn til individuelle tilpasninger, men vi har imidlertid funnet en virkelig god balanse tilpasset markedet. Vi fant ut at plattformen som Skanska har utviklet, og som lå i bunn, var så god at med noen konkrete grep har vi beveget oss fra Tek 10-standard i trinn 1 via lavenergihus i trinn 2 og til passivhus i trinn 3, sier prosjektleder Espen Rudshaug i Skanska Norge.

– Ett av grepene var å gjøre enkelte av komponentene bedre for lavere energibruk. Vi optimaliserte det balanserte ventilasjons-systemet, og kunne fjerne radiatorer på soverommene, noe som gjør det bedre å møblere, og enkelte andre grep. Det er ytter-ligere optimalisert i neste byggetrinn som har ventilasjons-aggregat i boden for hver leilighet, sier han.

Én igangsettelsestillatelse
Boligene var ferdig prosjektert ved byggestart.

– Det bekreftes også ved at vi har søkt én igangsettingstillatelse for hele prosjektet. Vanligvis er det en for grunn og fundamenter, en for råbygget og en for kompletterende faser og kanskje noe på tekniske fag. Her har vi søkt for alt i én igangsettingstillatelse. Til og med stikk-kontaktene var ferdig prosjektert, før vi satte spaden i bakken, fremhever prosjektleder Jan Helge Friling i Skanska Bolig.

Rudshaug forklarer fremgangsmåten:

– Vi bygger ferdig et råbygg, og taket tekkes. Så heises vegg-
elementer på plass i løpet av seks til åtte arbeidsdager. Da er vegger, inkludert vinduer og ferdig klimaskall, montert. Det brukes en sakselift til montasje av plater og en bomlift til fasadene for å komplettere biter. Deretter isoleres veggene og dampsperren monteres. Blokkene hadde en unik sjanse til å bli bygget komplett tørre. Jeg har aldri vært med på et prosjekt som har vært så tørt underveis, og som kunne starte med innvendige arbeider etter veldig kort tid, sier han.

Prosjektet er BIM-modellert og Ringsaker Takelementer som leverer veggelementene jobber sammen med dem i BIM.

– Den er også nyttig i markedsføring og detaljering av for eksempel fasade-elementene, sier han.

Blåseisolering
– Suksessfaktor nummer to er at vi bruker såkalt blåseisolering i veggene. Alle tilslutninger og små hulrom blir fylt og tetter bygget med diffusjonssperre etterpå. Vi er under passivhuskrav allerede på lavenergibyggene med en tetthet som er lavere enn kravene til passivhus, sier han fornøyd.

Første- og sistegangsetablerere
Ifølge prosjektleder Jan-Helge Friling er det stor forskjell på å selge sentrumsnære boliger i Oslo og boliger i Ski.

– Her tar det litt lengre tid. Folk bruker litt mer tid på å bestemme seg. Men vi server både første- og sistegangsetablerere, sier han og påpeker at de har reguleringsbestemmelser på ikke mindre enn 50 kvadratmeter, noe de vil søke om dispensasjon for.

– Vi ser at det går an å bygge mindre leiligheter, som det er etterspørsel etter i Ski. Eksempelvis en ettroms leilighet med sovealkove til et sted mellom 1,5 – 2 millioner kroner, sier han.

Mindre leiligheter
Byggetrinn 3 som består 20 leiligheter hører med til område-reguleringsplanen som skal være ferdig i juni neste år. Den omfatter forhåpentligvis parkeringsbestemmelsene og ikke minst mindre leiligheter.

– Vi jobber videre med dette konseptet, og vil fortsatt være et forbildeprosjekt i Husbanken – noe vi er kjempestolte av. Vi har fortsatt ambisjoner om å bygge energieffektive hus med 10 års reklamasjonsfrist som ingen andre boligutviklere har, avslutter Rudshaug.