Bystasjonen

Det er Skanska Norge somført opp Bystasjonen – et prosjekt med både bolig, handel og parkering.

Prosjektet består av to bygg (Vågsgaten 16 og Vågsgaten 18/20) og har et har et samlet areal på 45.000 kvm. Av dette er 15.000 kvm handel, 11.000 kvm bolig, 14.000 kvm parkering og 5.000 kvm helse, trening og kontor.

Prosjektet har en kon-
traktssum på cirka 550 millioner kroner eks. mva. Tiltakshaver er Vågsgaten 16 AS, med Profier AS som største eier. Bystasjonen er tegnet av Brandsberg-Dahls Arkitekter og ført opp i totalentreprise av Skanska Norge.

Grunnarbeidene startet i januar 2012 og de første søylene over bakken reiste seg i mars 2013. Prosjektet ble fullført i oktober i år.

Spuntet byggegrop
De to byggene som utgjør Bystasjonen ligger på hver sin side av Ivar Aasens gate. De er sammenbundet i andre etasje med en gangbru. Byggene har rette linjer mot Vågsgaten i øst og følger traseen for jernbanen i vest.

Prosjektleder Kjetil Steinskog i Skanska forteller at grunnforholdene har vært svært kompliserte.

– Det har aldri blitt bygd under bakkenivå i Sandnes sentrum på denne måten tidligere. Byggegropen ble spuntet som en tørrdokk og nederste etasje er støpt vanntett. Det ble tatt ut 50.000 kubikkmeter masser fra gropen, 10.000 kubikkmeter var forurenset. Bunnplaten er 80 cm tykk og gulvet i U2 ligger fire meter under havnivået. Platen står på 11.500 meter med trykkpeler og holdes på plass med 11.500 meter med strekkstag på grunn av oppdrift. Det øverste parkeringsdekket er plasstøpt og spennarmert, sier Steinskog.

I de to etasjene under bakkenivå er det plass til 470 biler.

Byggene har seks etasjer, to med butikker, en med kontorer og treningssenter og tre med leiligheter. Bærende konstruksjon over bakkenivå består av prefabrikkerte søyler, deltadragere, hulldekker og noe stål. Takene er flate, isolerte og tekket med folie.

Fasadene er kledd med hvite steniplater. Hver plate har forskjellig størrelse og glans og er merket. Senterets tre hovedinnganger er i glass. Butikkene har store glassfelt mot publikumsareal inne i senteret. De fleste butikkene har også vindu mot fasaden, noe som gir Bystasjonen større åpenhet enn det som er vanlig i kjøpesentre. Det er slipt og polert betong på gulv i fellesareal i første etasje og fliser i andre og tredje etasje.

Glidestøpte sjakter
Det gikk med 14.620 kubikkmeter ferdigbetong, i stor grad B45, og 1.500 tonn armering i de plasstøpte konstruksjonene i under-etasjene. Betongen ble fraktet til byggeplassen på 1.965 billass.

Fem trappe- og heissjakter er glidestøpt over seks etasjer. Gliden tok ti dager per sjakt og det gikk med 1.080 kubikkmeter betong og 114 tonn armering. Glidearealet er 8.300 kvm

Tak over tak
Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføringen, noe Steinskog sier var svært utfordrende.

– Vannlekkasjer fra uteområder over butikkarealer har vært en utfordring. Vi har likevel fått rent tørt bygg prosedyrene til å fungere og la opp arbeid nede etter hva som ble gjort oppe. Vi tekket inntil de to tårnkranene som stod inne i bygget så godt som mulig. Senere la vi byggelagstekking med støp oppå og isolasjon og så ny støp, sier Steinskog.

Det går en akse med sentriske dører gjennom Vågsgaten 18/20 og inn i Vågsgaten 16. Begge byggene har sentrale atrier.

50.000 besøkende
Senterleder Tove Sivertsen ved Bystasjonen forteller at det er 47 leietakere i senteret og at sju av dem er spisesteder.

– Vi har fortsatt plass til noen flere butikker. I tillegg har vi lege, fysioterapeut og et treningssenter, sier Sivertsen.

Hun forventer at omsetningen i et fullt driftsår ligger på 250-300 millioner kroner. Nord-Jæren er nedslagsfeltet for senteret som får drøyt 200 arbeidsplasser.

– Vi venter rundt 50.000 besøkende hver uke, sier Tove Sivertsen.

131 leiligheter
Prosjektleder Svein Skjold i Skanska Norge har ledet byggingen av de 131 leilighetene i prosjektet.

– Leilighetene varierer fra 45 til 125 kvm og har høy standard. Det står tre blokker på Vågsgaten 18/20 og to på Vågsgaten 16. Solforholdene er gode og alle leilighetene har egne balkonger eller terrasser. Mellom punkthusene ligger det store, skjermete takhager med grøntareal, lekeplasser, sittegrupper og belysning, opplyser Skjold.

Tek07
Ernst M. Jensen i Apply TB forteller at det meste av kjøpesenterdelen varmes opp med gass via ventilasjonen.

– Noen steder brukes radiatorer. Ventilasjon er balansert og har varmegjenvinning. Næringsdelen har 11 ventilasjonsaggregat med en samlet kapasitet på knapt 200.000 kvm. Det er et aggregat i hver leilighet, forklarer Jensen.

Bystasjonen er i energiklasse B. Boligene varmes opp med vannbåren varme i gulv på bad og radiatorer i stue på samme sløyfe.

Både boligdel, næringsdel og parkeringsanlegg er fullsprinklet.

Mange utfordringer
Kjetil Steinskog sier at bygging av Bystasjonen bød på mange utfordringer.

– Både grunnforholdene, nærheten til jernbanen og logistikken var utfordrende. Montering av betongelementer mot jernbanen måtte skje mellom klokken 01 og klokken 05 siden strømmen på jernbanelinjen måtte slås av, sier Steinskog.

Skape en helhet
Sivilarkitekt Anne Karin Veddeng i Brandsberg-Dahls Arkitekter forteller at målet med Støperikvartalet har vært å skape en helhet av et bygg sammensatt av både bolig og kjøpesenter.

– Løsningen ble en hvit lett fasade som samler funksjonene i én form, som en nytolkning av en klassisk bygård. Kjøpesenteret er gitt en utadvendt karakter med store vinduer og henvender seg mot byen. Kolonnadene på gateplan med de store åpne butikkfasadene i glass er med på å gi senteret og Sandnes urbanitet. De inntrukne boligetasjene får en trygg og skjermet atmosfære med et frodig, grønt gårdsrom hevet over bygatene, sier Veddeng.

Veddeng sier at utfordringen i prosjektet var sammensetningen av de ulike funksjonene parkering, næring og bolig.

– Bæresystemet ble tidlig bestemt og baserte seg i stor grad på hva som var optimalt for parkeringskjelleren. Det har vært utfordrende å prøve å skape funksjonelle og spennende løsninger innenfor et fast grid. Både i forhold til å skape attraktive leiligheter, butikkarealer og utearealer, samt å få nettverket av tekniske føringer til å gå opp. Vi har jobbet med dette prosjektet i nesten 4,5 år og det har tidvis vært store utskiftinger hos de ulike underleverandørene, som selvsagt også har gitt noen utfordringer. Heldigvis finnes det utrolig mange flinke folk der ute som har lyst til å gjøre en god jobb, så kommunikasjonen har stort sett vært god. Jeg vet at blant annet fasadene har vært en utfordring for Skanska og de utførende, og jeg er veldig fornøyd med jobben de har gjort. Grunnarbeidet var veldig krevende, og som arkitekt synes jeg jo det er litt synd med alle pengene som forsvant ned i byggegropa. Det er et stort prosjekt, og vi har måttet velge våre kamper og gjort knallharde prioriteringer, men vi er godt fornøyde med resultatet, sier Veddeng.