Rådhuskvartalet

Kristiansand kommunes lokaler i Rådhuskvartalet hadde lenge vært dårlige og uhensiktsmessige. Kommuneadministrasjonen var spredt rundt på ulike lokasjoner og de som holdt til i rådhuskvartalet, var der på dispensasjon fra Arbeids-tilsynet.

I 2007 inngikk kommunens eiendomsselskap Kristiansand Eiendom kontrakt med arbeids-fellesskapet Kruse Strømme, bestående av Kruse Smith Entreprenør AS og Kaspar Strømme AS. Oppdraget var å fylle de 15.000 kvadrat-meterne med nytt innhold, samtidig som den gamle brannvaktas fasade og utkikkstårn ble bevart.

Prosjektet er en total-entreprise med samspills-kontrakt. Samspills-partnerne er Kristiansand Eiendom, Kruse Smith Entreprenør AS, Kaspar Strømme AS, Rambøll AS, Halvard Thorsen AS, Caverion Norge AS og HRTB AS Arkitekter. Kontrakts-summen er 272 millioner kroner eks. mva. Mens Richard Strømme fra Kaspar Strømme er prosjektleder for samspills-alliansen, er Tor-Atle Andersen fra Kruse Smith prosjektleder for produksjonen. De to entreprenørselskapene har selv hatt betong-, tømrer- og grunnarbeidene.

To tredeler nybygg
10.000 av de totale 15.000 kvadratmeterne er nybygg. Her er det brukt plasstøpt betong i de bærende elementene. Takkonstruksjonen er i stål og tre. Bygget har teglfasader og vindusinnrammingene er i granitt. Inne er det mye synlig betong kombinert med eik. Bygget er fundamentert direkte på sandmassene.

De resterende 5.000 kvadratmeterne er det gamle Fædrelands-vennen-bygget. Her har man valgt å strippe ned bygget til de bærende konstruksjonene og bygge nytt interiør og fasade, slik at standarden i denne delen er identisk med den nye.

Bevarte tårn og fasade
Den største utfordringen i prosjektet har vært å bevare det gamle branntårnet og fasaden mot torvet i Kristiansand.

– Målet var at man skulle kunne stå på torvet, og egentlig ikke se at vi har bygget nytt, sier Andersen.

Før man kunne rive bakenforliggende bygningsmasse måtte fasaden sikres og gis nytt fundament. Dette ble løst ved at det ble injisert sementmasse i grunnen, slik at det ble etablert betongpeler under den gamle fasaden. Disse pelene ble staget, slik at de også virket som avstivningsvegg for byggegropen.

De sendte en prøve av mursteinen i tegl til frysetesting i Trondheim. Konklusjonen var at teglsteinen ikke tålte frost, og at isolasjonstykkelsen i yttervegg derfor måtte være minimal.

– Tilstanden var overraskende dårlig. Vi måtte også inn med ny kalkmørtel i fuger. Store deler av utvendig puss måtte også skiftes ut, sier Strømme.

– Det å restaurere fasaden ble derfor en overraskende stor og tidskrevende jobb, legger Andersen til.

På 16 peler
Branntårnet fra 1894 er 25 meter høyt og veier 565 tonn. Det hang sammen med den gamle bygningsmassen som nå er revet. Derfor måtte man først gi tårnet et nytt fundament og sikre at det ikke kunne velte i byggeperioden. Gamle steinfundamenter ble forsterket med betong og gjennomgående ståldragere, som igjen hvilte på stålkjernepeler. For å ha kontroll på setninger ble det etablert jekker på hver pel. Under byggetiden var det også etablert en stålramme rundt tårnet for å ta opp horisontalkrefter.

Tårnet står nå på 16 stålkjernepæler som går ned 30 meter til fjell. Pælene skulle egentlig bygges inn og skjules, men entreprenørene fikk med seg arkitekten på at den burde være synlig og tilgjengelig. Dermed er det nå mulig for de besøkende å se hvordan tårnet bæres fra undersiden.

Bevaringen av fasade og tårn har også ført til utfordringer i logistikken.

– Alt som skulle inn i bygget, måtte over fasaden uten at den ble skadd. I tillegg ligger vi jo midt i byen, rett ved siden av busstraseen, så det er klart at logistikken har vært utfordrende, sier Andersen.

– I det hele tatt er jo dette et prosjekt som mange bryr seg om og følger med på, sier Strømme.

Høy sorteringsgrad
I HMS-arbeidet i prosjektet har det vært særlig fokus på rapportering av uønskede hendelser. På det meste var det drøyt 200 personer som jobbet samtidig på bygget. Sorteringsgraden på avfall er på hele 94 prosent. Rivingsarbeider er med på å gjøre tallet såpass høyt, forteller prosjektlederne, men dersom rivingsavfall holdes utenfor så blir likevel sorteringsgraden på hele 87 %.

Til tross for begrensede muligheter til å isolere den vernede fasaden, har bygget oppnådd lavenergiklassifisering. Prosjektet er også et pilotprosjekt i Fremtidens Byer.

– Vi trykktestet bygget til bedre enn passivhusstandard, så det er vi veldig fornøyde med. Det er et resultat av god prosjektering og nøyaktig tømrerarbeid i tettingen, sier Andersen.

Bygget har både fjernvarme fra forbrenningsanlegg og fjern-kjøling med sjøvann fra byfjorden.

– Prosjektet er gjennomført som om det skulle Breeam-sertifiseres, så det er i prinsippet klart for sertifisering dersom byggherren skulle ønske det, sier Strømme.

Åpenhet
Det er HRTB AS Arkitekter som har tegnet Rådhuskvartalet.

– Kvartalets kulturminneverdi har lenge vært akseptert, og kvartalet er regulert til bevaring. Prosjektet er utviklet i et konstruktivt samspill med Byantikvaren i Kristiansand og Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, sier sivilarkitekt Tove-Christin Eidskrem ved HRTB.

– Prosjektets overordnede mål var å etablere et moderne og framtidsrettet administrasjonssenter. Hovedinngangen leder inn til kvartalets gårdsrom som er transformert til et overdekket, offentlig atrium med åpne gallerier, et åpent amfi som leder ned til møteromspoolen i underetasjen og det historiefortellende branntårnet, sier Eidskrem.

Rådhuskvartalet rommer omlag 430 arbeidsplasser, og det er lagt stor vekt på å oppnå gode arbeidsforhold som både kan tilfredsstille dagens og morgendagens behov og krav. Valg av materialer og overflater er inspirert av kvartalets historie og bidrar til å skape en atmosfære som forsterker Rådhuskvartalets betydning som en av Kristiansands viktigste offentlige bygninger.

– Ved å satse på materialer og overflater som eldes med verdighet skal kvartalet også i overskuelig framtid framstå med gjennomført kvalitet, sier Eidskrem.

Byggingen startet i august 2011, og i månedsskiftet januar/ februar i år flyttet kommuneadministrasjonen inn.

– Responsen har vært overveldende, så langt jeg har fått høre. Mange har gledet seg over å få flytte inn i de nye lokalene. Det skulle for øvrig bare mangle, for det har blitt et fantastisk bygg, sier prosjektleder Andersen.