Teknologibygget - Universitetet i Tromsø

Teknologibygget ved Universitetet i Tromsø (UiT Norges arktiske universitet) blir omtrent 9.000 kvadrat-
meter stort, fordelt på fem etasjer, og har en kostnads-
ramme på 437,2 millioner kroner. UiT og Høgskolen i Tromsø slo seg sammen i 2009 og verdens nordligste universitet ble ytterligere forsterket etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013.

Ingeniørstudiene fra Høg-
skolen i Tromsø videreføres nå i et eget, moderne og teknologisk avansert bygg på campus ved universitetet, øst for det eksisterende real-
fagsbygget, med tett til-
knytning, både gjennom en gangbru i to etasjer og en teknisk kulvert tilknyttet universitetets underjordiske infrastruktursystem.

– Det nye bygget er en integrert del av teknisk naturvitenskaplig fakultet, forteller prosjektleder hos byggherre Statsbygg, Per Mathisen.

Virtuelt vidunder
Teknologibygget er gjennom-
ført med byggherrestyrte entrepriser, med Nordnorsk Byggekontroll som innleid stedlig byggeledelse og ni, i all hovedsak lokale entreprenører på prosjektet. Bjørn Bygg utførte den største enkeltentreprisen som var tett bygg.

Mathisen forteller at det er snakk om et spesielt bygg som fyller mange funksjoner.

– Det inneholder ordinære undervisningsrom, som klasserom, auditorier og laboratorier av forskjellige slag, men også verksteder og et hundretalls kontorer. Blant laboratoriene inngår også skipssimulatorer til bruk i nautikkutdanningen, som en skipssimulator i verdensklasse.

En av disse simulatorene har satt et tydelig preg på bygget, både inne og ute. Mens to av simulatorene er relativt enkle, med kontrollpulter og storskjerm, er Teknologibygget utstyrt med en skipsbru i faktisk størrelse, med 360 graders skjerm i en sylinder med 16 meter i diameter. Den siloformede simulatoren setter premissene for bygget rundt, og den polerte granitten på utsiden skiller seg også tydelig fra de øvrige fasadene av matt, mørk granitt og stålplater.

– Det er en svær 1:1-skala simulator bestående av en skipsbru på et bevegelig understell i en 360 graders kinosal. Simulatoren i Teknologibygget er én av svært få av sitt slag i verden, forteller Mathisen.

Overskuddsoppvarmet
Et annet spesielt trekk ved Teknologibygget er løsningen man har valgt for oppvarming. Både dette og de omliggende byggene skal varmes opp av kjølevannet til universitetets nye regnesentral; datainstallasjoner som er dimensjonert for to megawatts strøminntak. Dette tilsvarer strømbruken til omtrent 300 boliger.

– Vi har også en back-up-løsning med fjernvarme, samt en back-
up for kjøling av maskinene når det likevel er varmt i byggene, forteller Mathisen.

Selv om det ikke utdannes bygg- og anleggstekniske ingeniører ved Universitetet i Tromsø, håper Mathisen å inspirere studentene ved å gi innsyn infrastrukturen i bygget.

– Det er bare en tanke, men det hadde vært morsomt med kikkhull opp i himlingen. Jeg tror det kan inspirere ingeniør-studentene, og gi dem mer forståelse for hva slags infrastruktur som må til for å drifte et slikt bygg. Og det skal bli et innholdsrikt, teknisk og fremtidsrettet bygg, slår han fast.

Utsettelser
– Teknologibygget har for vår del vært en hektisk byggeprosess helt fra starten av. I utgangspunktet var det knapp byggetid. På grunn av uforutsette utfordringer underveis ble det en del utsettelser. Bjørn Byggs entreprise var en hovedentreprise på tett bygg, og arbeidene skulle i utgangspunktet vært ferdig tidligere, men det endte med overlevering av vår entreprise i mars. Likevel har man klart å ta bygget i bruk til semesterstart høsten 2014, forteller anleggsleder Kai Ole Berntsen i Bjørn Bygg og fortsetter:

– Statsbygg som byggherre hadde lagt opp til en byggherrestyrt entreprise hvor byggherren har overordnet styring med flere likestilte sideentreprenører. Bjørn Bygg var hovedentreprenør så lenge vi hadde hovedvekt av ansvar og bemanning på byggeplass. Denne rollen bleoverført underveis til entreprenøren for inn-
redning, TotalRenovering AS.

Utfordringer underveis
En av utfordringene underveis oppstod i forbindelse med etablering av den tekniske kulverten under bakken.

– Kulverten på 120 meter, forbinder det nye teknologibygget med resten av bygningsmassen på universitetet. I forbindelse med kulvertens kryssing av Hansine Hansens veg oppstod det problemer med eksisterende infrastruktur i bakken. I tillegg er bygget forbundet med resten av universitetet over bakken med en to etasjes gangbro, også her var det utfordringer med sammenknytning av bygningen, påpeker han.

Berntsen framhever byggets avanserte skipssimulator.

– Fundamentering av denne bød på utfordringer da mange valg måtte på plass før man var sikre på hvordan dette skulle utføres, sier han.

Bygget har tilnærmet vedlikeholdsfrie fasader bestående av flott steinmateriale. Steinfasadene er i tillegg montert i en polert bue på deler av bygget.

– Vi har akkurat forlatt byggeplassen etter siste del av jobben med fasader og glass på gangbrua, dette pågikk helt frem til slutten av sommeren. Et teknologibygg er selvfølgelig et bygg med mange spesielle elementer, som gir oss entreprenører og de prosjekterende utfordringer. Når bygget på tross av dette ble tatt i bruk ved semesterstart, og fremstår som det gjør i dag, kan vi se tilbake på en svært hektisk og interessant byggeprosess, sier anleggsleder Kai Ole Berntsen i Bjørn Bygg.

Kontraktsummen som i utgangspunktet var på 84 millioner kroner eks. mva. endte på vel 110 millioner kroner.