Adaxparken

Adaxparken ligger midt i Svelvik sentrum og kun hundre meter fra sjøen, like ved et etablert boligområde som består av leiligheter og eneboliger fra 1950- og 60-tallet.

Boligprosjektet består av to blokker med 11 leiligheter i hver, med felles underjordisk parkeringsanlegg og heis opp til leilighetene. Blokkene er fire etasjer høye, hvor den øverste etasjen er bygget i treverk, og resten i Leca med murpuss.

Leilighetene er to-, tre- og fire-roms og varierer i areal fra 59 kvadratmeter til 92 kvadratmeter. Samtlige har egen parkeringplass i kjeller, samt boder i leilighet og i kjeller. Alle har direkte utgang til egen terrasse eller balkong.

De første beboerne flyttet inn i sine nye leiligheter i slutten av september. Det har vært god interesse for boligene, og i skrivende stund er 17 av 22 solgt. Det er både godt voksne som flytter fra enebolig og yngre som har kjøpt seg inn i prosjektet.

Fra varmeovner til boliger
Nærmeste nabo til Adax-
parken er Adax Fabrikker, hvor det i mange år har blitt produsert varmeovner og kjøkkenmaskiner under samme navn. I dag er produksjonen flagget ut til Litauen, men Adax har fortsatt sitt hovedkontor med utvikling, salg og logistikk for varme- og tørkeprodukter i industrilokalene.

Byggherre for Adaxparken er Svelvik Eiendom, som eies av Otterlei Group. Industriselskapet eier Adax AS og flere andre selskaper både i Norge og utlandet.

Det totale tomtearealet er på ca 20 mål, hvorav 10 er regulert til bolig og resten til industri.

– Tomta er regulert for totalt 47 boligenheter på fire byggetrinn, samt 16 rekkehusleiligheter. Vi tror at antallet kan økes etter dialog med regulerende myndigheter og behov i markedet. Vi ser for oss flere enheter på sikt og trolig mer enn fire bygg, sier Lars Gunnar Otterlei i Svelvik Eiendom. Sammen med sin bror Jan Sigurd Otterlei eier han Otterlei Group, som altså driver eiendomsutvikling gjennom Svelvik Eiendom.

Ung entreprenør
Totalentreprenør på prosjektet er KK Entreprenør. De satser på å bli en betydelig aktør i byggebransjen i Buskerud, Vestfold og Asker/ Bærum, og medeier og anleggsleder for Adaxparken, Bjørn Andre Gundhus, kan fortelle at ordreboka for 2015 allerede er i ferd med å fylles opp med flere nye boligprosjekter, samt et rehabiliteringsprosjekt på Åskollen skole i Drammen.

Adaxparken er det første større boligprosjektet for det relativt ferske entreprenørfirmaet, som ble etablert i 2011.

Dårlige grunnforhold
Bjørn Andre Gundhus forteller at prosjektet mer eller mindre har gått på skinner gjennom hele byggeperioden, og at overlever-
ingen skjedde på dagen ett år etter at første spadestikk ble tatt.

– Vi har bygd på en enkel og flat tomt, men det var ganske dårlige grunnforhold med blant annet leire, silt og finsand. Vi boret 40 meter ned uten å finne fjell, og måtte fundamentere med en 30 cm tjukk bunnplate over det hele, sier han.

Man har ikke støtt på noen uforutsette hendelser underveis som har skapt forsinkelser.

– Det har vært en god og konstruktiv byggeprosess, med få utfordringer. Vi har lykkes med å gjennomføre et byggeprosjekt i tråd med vår visjon om kvalitet og total kontroll, sier Gundhus, og fremhever samtidig det gode samarbeidet mellom KK Entreprenør og byggherre Svelvik Eiendom.

Måtte bevare lindeallé
Kommunen krevde at en eksisterende allé med gamle lindetrær langs Myhres gate måtte ivaretas og forvaltes som en del av grøntstrukturen tilknyttet reguleringsplanen, men dette bød ikke på noen problemer i anleggsperioden, opplyser anleggslederen.

Konstruksjon
Adaxparken er utført med bærekonstruksjon i betong og stål. I 1–3 etasje er det brukt plattendekker som etasjeskillere. Det er plasstøpte skillevegger mellom leillighetene og stålkonstruksjon i gavler. Tak-konstruksjon er utført i trelementer utvendig isolert og tekket med papp.

Fasade
Fasadeveggene er utført med pussede betongelementer, 350 mm Leca isloblokk. Utvendig kledning er en kombinasjon av farget betong i to farger og varmebehandlet furu trepanel. På toppen er det en klimavegg med trestendere og isolert med Glava.

Balkong-/terrassegulv er en utvendig konstruksjon som består av betongdekke og stålsøyler. Gulvene er i varmebehandlet furu tre overflate, mens rekkverket er i stål.

Varme og ventilasjon
Boligene har elektrisk oppvarming, samt balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Ventilasjonen utføres ved hjelp av aggregater som er plassert i bod.

– Kommunen har gitt dispensasjon fra kravet om at det skal være fornybar energi, opplyser Gundhus.

Baderomskabiner
Alle bad er levert som ferdige baderomskabiner, fra Contech i Litauen. Dette er ett av selskapene som eies av Otterlei Group.

– Ved å bruke baderomskabiner har vi spart mye tid og minimert risikoen for byggefeil, sier Gundhus. Han påpeker imidlertid at det krever at man er veldig tidlig ute i prosjekteringen, ettersom kabinene må monteres tidlig i prosessen.

Arkitektens visjon
Det er LMR arkitektur som har utarbeidet reguleringsplan for området og tegnet boligene i Adaxparken.

– Med dette tiltaket vil sentrum av Svelvik få en urban utvikling med en høyere utnyttelse, i henhold til overordnede føringer fra nasjonalt og fylkeskommunalt hold. Nybyggene vil sammen med de andre bygningene som er planlagt bli et attraktivt boligom-
råde med gode uterom, samt gode visuelle og materialmessige kvaliteter, sier arkitekt Torstein Lømo.

Boliger på industritomt
Det at boligene bygges på en industritomt hvor Adax-fabrikken utgjør et betydelig volum, har naturlig nok påvirket prosjektet, men ikke vært til noe hinder.

– Fabrikken ligger svært sentralt i sentrum, og selv om den er en viktig bedrift i kommunen har den en plassering som blokkerer en ønsket byutvikling. Heldigvis er det ikke forurensende produksjon med støy eller utslipp, og derfor er det ikke noen belastning for nærmiljøet at den ligger der, sier Lømo.

Han mener at fabrikkens industrielle preg med store haller og realtivt høye volumer ikke hindrer utvikling av tomta rundt.

– Tvert imot så passer det med dagens behov for utbygging at man kan bygge høyere og større enn småskalabebyggelsen som preger området forøvrig. Atkomsten til fabrikken skjer på motsatt side av de nye boligene, slik at det ikke medfører noe trafikk på andre sider av fabrikkområdet. Det er derfor ingen konflikt mellom utvikling av et godt og trygt bomiljø og å bevare fabrikken, avslutter arkitekten.