Lillehammer kino og Lillehammer kunstmuseum

Utbyggingen av Lillehammer kino og Lillehammer kunstmuseum har vært viktig for å skape et kulturelt kraftsenter i Lillehammer. Kinoen hadde definitivt gjort seg fortjent til en real opp-
gradering og for Lillehammer kunstmuseum har det vært viktig å kunne forvalte samlingen til den lokale og kjente kunstneren Jakob Weidemann.

Hypermoderne kino
Kapasiteten til Lillehammer kino er nå økt fra tre til fem kinosaler. Totalt har kinoen nå 625 sitteplasser og er utstyrt med det ypperste innen moderne kino-
teknologi.

Byggherre er Lillehammer kommune og prosjektet er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta. Prosjektleder Sigrun Aunan i Snøhetta opplyser til Byggeindustrien at arkitektene har hatt tre mål med utformingen av ombygging og nye saler for kinoen.

– Vi har ønsket å gjenskape byrommet mellom kinoen og Kirkegata, gjenskape og forsterke kontakten mellom kinoen og byrommet og skape moderne og inspirerende rom og romforløp, sier hun.

Blant annet er kiosken revet og fasaden er tilbakeført til opprinnelig form med glass mot uteplassen foran kinoen som igjen er definert som et byrom med muligheter for aktiviteter.

– Odd Tandbergs kunstneriske utsmykning eksponeres nå også mot den nye kinoplassen slik det opprinnelig var tenkt og blir et bindeledd mellom den nye og gamle arkitekturen. Materialvalg og fargesetting skal avspeile bygningens opprinnelse og et moderne formspråk ivaretar dagens krav til funksjonalitet og tekniske muligheter, sier hun.

Store utfordringer under bakken
Den totale utbyggingen har hatt en prosjektkostnad på 83 millioner kroner. Entreprenøren Syljuåsen har hatt en hovedentreprise på 28 millioner kroner eks. mva. En stor del av arbeidet til entreprenøren har foregått under bakkenivå. Billettsalg og kiosk som tidligere var på bakkeplan har nå blitt flyttet ned til underetasjen. Her det også etablert en ny lounge.

En ny kinosal er bygget ni meter under bakken mellom det som var det eksisterende kinobygget og kunstmuseet. I tillegg er det etablert en underjordisk passasje mellom kunstmuseet og den nye Weidemannsalen. Kinobygget har fått et nytt vindfang av frilagt betong etter samme stil som det eksisterende bygget og foran inngangspartiet til bygget er det støpt et nytt og flott betonggulv med ekstra tilslag.

I oppbygningen av de nye kinosalene under bakkeplan og for trappesjakter er det brukt prefab betong.

– Arbeidet under bakkenivå har uten tvil vært det mest krevende i prosjektet, sier prosjektleder Trond Øyvind Nilsen i Syljuåsen til Byggeindustrien.

Entreprenøren møtte blant annet større steiner i grunnen enn forventet og kunne derfor ikke benytte tradisjonell spunt, men måtte bore med rørspunt.

– Parallelt pågikk det omfattende rivningsarbeider på samme nivå innendørs der eldre betongdekker, trapper og vegger måtte transporteres gjennom en døråpning og heises opp. Mye arbeid måtte derfor gjennomføres med ren menneskelig muskelkraft, forklarer han.

Prosjektlederen mener likevel de ikke har møtt på større utfordringer enn man kan vente i en rehabiliteringsjobb. Nilsen framhever at god logistikk i prosjektet har vært en nøkkelfaktor.

– Dette har vært en svært trang byggeplass midt i sentrum og vi har måttet ta hensyn til naboene. Det har vært helt avgjørende å holde orden i sysakene rundt logistikken i prosjektet, sier han.

Spektakulær kunstfasade
Entreprenøren har hatt flere deloverleveringer til byggherren. I slutten av august 2015 ble vestibyle, kiosk og billettsalg i underetasjen tatt i bruk etter at den største kinosalen igjen ble åpnet for publikum.

I januar åpnet den nye Weidemannssalen med sin spektakulære stålfasade. For nybygget til Lillehammer Kunstmuseum har entreprenøren levert bygget ferdig med vindtetting, mens det er den avdøde kunstneren Bård Breivik har stått for den særpregede fasaden.

Her er stålplater hamret ut i et bølget mønster. Fasaden skaper en kontrast til den eksisterende bygningsmassen som er tegnet av arkitekten Erling Viksjø med frilagt betong. Bård Breivik rakk å sette opp fasaden før han døde av kreft 10. januar 2016.

– Bård Breivik uttalte selv at kunstverket skulle være et symbol på Jakob Weidemann som en meteor gjennom himmelrommet som fryste til på Lillehammer, sier Sigrun Aunan fra Snøhetta.

I første etasje av dette bygget til Lillehammer Kunstmuseum er det verksted og kontorer, mens det i andre etasje er et museum for Jakob Weidemanns kunst, den såkalte Weidemannssalen.

I løpet av sommeren vil den tidligere kunstparken mellom kunstmuseet og kinobygget igjen bli opparbeidet, men dette blir håndtert av Lillehammer kommune utenom entreprenørens kontrakt.

Viktig jobb for Syljuåsen
Entreprenøren Syljuåsen har gjennomført mye av arbeidene i prosjektet i egenregi.

– Vi har både egen maleravdeling og brannsikringsavdeling og har på topp hatt 25 egne ansatte på prosjektet i tillegg til underentreprenører, opplyser prosjektleder Nilsen.

De største underentreprisene har vært grunnarbeid utendørs som har vært utført av den lokale maskinentreprenøren Kjell-Arne Schjørn og rivearbeider innedørs i kinobygget som har blitt gjennomført av Monsterbedriften. Entreprisene for rør, ventilasjon og elektro har vært styrt av Lillehammer kommune, men Syljuåsen har hatt ansvar for framdriftskoordineringen for de tekniske fagene.

– Alle involverte i prosjektet har virkelig stått på og levert i et prosjekt hvor det har vært krevende for alle. Det har vært en trang byggeplass midt i sentrum hvor vi må ta hensyn til omgivelsene og det har tidvis vært full drift både for kinoen og kunstmuseet mens arbeidene har pågått, sier Nilsen.

Ønsker du å se kunst, arkitektur og solid håndverk i skjønn forening? Da besøker du Lillehammer kino og Lillehammer kunstmuseum i sommer.