Fernanda Nissen skole

Den vinkelformede Fernanda Nissen skole har et areal på 9.750 kvadratmeter og ligger i krysset Kristoffer Aamodts gate og Sandakerveien, og er dimensjonert for 840 elever. Byggherre er Undervisningsbygg som valgte Betonmast Oslo som totalentreprenør med en kontrakt verdt 203 millioner kroner eks. avgifter.

Grunnlaget
- For oss var det viktig at den som skal prise jobben skal ha en mest mulig forutsigbar jobb. Vår kravspesifikasjon ble for omfattende. Vi besluttet derfor å lage en teknisk beskrivelse basert på kravspesifikasjonen der vi tok bort alt det «overflødige». Vi ville forenkle og rydde. Samtidig tok vi risikoen på at vi har ivaretatt det som er viktig. Vi fikk en god prosess og kunne bruke tida på det som var viktig. Når vi har hatt diskusjoner i gjennomføringsfasen, er det enklere å avgjøre om det for eksempel er en endring eller ikke. Det har vært et suksesskriterium som har gitt lite konflikter i et veldig bra samarbeidsmiljø, sier Undervisningsbyggs prosjektleder Roar Pedersen.

Tomta var opprinnelig i Selvaags Boligs eie, men den nordøstre delen ble kjøpt av kommunen. Selvaag Bolig hadde som et premiss at en ny skole skulle legges slik i terrenget at bygningsmassen også skulle fungere som en støyskjerm for deres boliger lenger sørvest.

- Kristoffer Aamots gate og Sandakerveien var ganske trafikkerte, så det var naturlig å legge skolen i en L-form som kunne skjerme skolens uteoppholdsområder i et gårdsrom i bakkant. Det var viktig å ikke la bygget bli for høyt, men å gi det en passende skala i forhold til byggene rundt og i forhold til barna som skal bruke det. Boligprosjektet Lillohøyden i vest har lameller liggende på tvers som åpner for siktlinjer mellom blokkene, sier Nina Dahl i Planforum Arkitekter.

Langs Kristoffer Aamodts gate følger bygget terrenget. Lengst mot vest gir det en underetasje for gymsal, musikkrom med scene samt tekniske anlegg. Nydalen er tuftet på gammel industrivirksomhet, litt av den historien skal fornemmes gjennom vindusrekken i første etasje mot Sandakerveien, der spesialrommene med blant annet sløyd, keramikk og mat og helse ligger. – Man kan fra gateplan se inn på det som foregår i håndverksfagene. Det skal minne litt om verkstedsindustrien som foregikk her i tidligere tider, påpeker Dahl.

For ytterligere å understreke tilhørigheten og industrihistorien ble det valgt en mørk teglsten –de Rijswaard Zward Mangaan – i fasader og i himling i enkelte inntrukne partier med en gråbrun mørtel.

Rasjonell drift
Gammel industrivirksomhet traff Betonmast Oslo på det fysiske arbeidet ble satt i gang sommeren 2014. gammel fyllmasse og etterlatenskaper etter bilrelatert verksteddrift måtte håndteres forskriftsmessig.

– Bygningsmessig, med to fløyer fordelt over tre etasjer i en rett vinkel, var ikke noen større utfordring. Vi la heller vekt på å få til en mest mulig rasjonell drift. Selv om prosjektet ligger rett ved en rundkjøring, bød logistikken ikke på uhåndterlige utfordringer. Sandakerveien, som vi også har opparbeidet, ble sperret for gjennomkjøring. Det vil den fortsatt være, den ender i en rundkjøring og er tilrettelagt for kiss and ride-bruk, forklarer prosjektleder Stig Rømo i Betonmast Oslo.

Rømo forteller at det var en del samkjøring med Betonmast Selvaagbygg i sørvest. – De hadde satt i gang med Lillohøyden når vi startet opp. Det var en fordel for grensesnittet at det var samme firma på begge sider av gjerdet, siden de var avhengige av å ha tilkomst over vår tomt til inn- og uttransport inntil deres prosjekt sto ferdig, sier han.

Allrom og betonggulv
Ved hovedinngangen, i ytterhjørnet av bygget, er det en vifteformet trapp på utsiden i terrenget som henvender seg ut mot rundkjøringen og byen. Det samme trappeløpet videreføres på innsiden av glassfasaden og danner et sitteamfi i allrommet. – Den vifteformede trappen som går «gjennom» glassfasaden, bidrar til å binde både høydenivåforskjellene, samt skolen og byen sammen, sier Dahl, om det påkostede allrommet med spilekledning i tak og delvis på vegger.

Gulvet i allrommet er slipt, lys betong. Trinnene i trappa er laget i to omganger, først ble den nederste delen av trinnene støpt. Deretter ble en håndblandet betong med nøye utprøvd tilslag, brukt til å støpe inntrinnet – tre og tre trinn av gangen. – Det var møysommelig og skikkelig håndarbeid for å få trappa til å likne mest mulig på resten av gulvet i allrommet, påpeker Rømo om allrommet som virkelig synes i nærmiljøet.

Pedersen i Undervisningsbygg forteller at utfordringene har ligget på den tekniske siden. – Det er ikke på samme nivå som i sykehus, men tekniske anlegg i skoler er overraskende komplekse. Vi tok inn en byggeledergruppe som kunne fagene. En på hvert av fagene elektro, ventilasjon, rør og automasjon, i tillegg til en hovedbyggeleder. Målet for oss var å ha folk som hadde kompetanse og som kunne kommunisere med de ulike faggruppene. Å forstå og kommunisere gir tillit, understreker han.

I forkant
- Byggeledelsen skal ikke være «politi», de skal være i forkant av begivenhetene og kvalitetssikre at valgte løsninger ivaretar de beskrevne funksjonene før de blir bygget, slik at diskusjonen kan tas i forkant. Derfor hadde vi lite arbeid som måtte gjøres på nytt. Vi hadde en større sak med å få etablert et hensiktsmessig kjøleanlegg. Dette var ikke beskrevet som en del av konkurransegrunnlaget, og vi ønsket at entreprenøren skulle bidra med optimaliseringen. Det fikk vi til siden vi hadde fagpersoner på begge sider av bordet, sier Pedersen.

- For første gang har vi brukt blåseisolasjon i ytterveggene. Først og fremst av miljøhensyn. Det krever mindre lagringsplass, gir mindre avfall, er mer rasjonelt med raskere fremdrift. Det viktigste er kanskje at det gir mindre støvulemper for de som isolerer. Det ble montert bindingsverk og GU på vanlig måte. En delvis transparent duk ble montert, den ble det stukket hull på og fylt isolasjon gjennom. Til slutt ble det montert diffusjonssperre. Det gikk raskt; to mann klarte en etasje i en fløy på en dag, sier Rømo.

Elevene har tre innganger, en for første og tredje trinn, en for andre og fjerde og en for femte til sjuende. Uteområdet med kunstgress og gummidekker ser ut til å inneholde det meste av lekeapparater, klatrestativer og mindre ballbaner. En fordel med å gå i sjuende trinn på Fernanda Nissen er at elevene da får tilgang til en skolegård på taket av fløyen langs Kristoffer Aamodts gate. Men uteområdet vil bli vesentlig utvidet. Et makeskifte la til rette for at en del av nabotomta senere blir en del av elevenes boltreplass.

Samarbeidsklimaet har vært veldig bra, avslutter Rømo. – Ikke bare med Undervisningsbygg og byggeledelsen. Alle ue-er har vært interesserte i å bidra til at det ble et bra produkt. Jeg skulle gjerne brukt alle samarbeidspartnerne om igjen, poengterer han.