Storgata 14-18 i Oslo

Det nye kontorbygget på hjørnet av Storgata og Nygata har åtte etasjer over og to under bakkenivå og er på vel 14.000 kvadratmeter. Riksrevisjonen har tatt i bruk kontoretasjene, mens G-MAX, Festmagasinet og Burger King blir leietakere for næringsarealene. Prosjektet er i Energiklasse A, og er prosjektert for BREEAM Very Good på kontorarealene.

Storgata 18 var bevaringsverdig, men hadde store ubotelige setningsskader og hadde ikke livets rett videre. Storgata 14, den såkalte Østbygården på hjørnet, var fra tidlig 1960-tallet, men hadde lave etasjehøyder, flust av skiver og søyler og var uegnet for moderne kontordrift. Gårdene ble med noen års mellomrom kjøpt av Olav Thon, og etter hvert revet. ØKAW Arkitekter har fulgt prosjektet gjennom ti år og kan fortelle om to separate reguleringsprosesser, som ledet til en samlet utvikling av eiendommene i dialog med Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten.

– Eiendommene ble slått sammen til et bygg, men er artikulert med to forskjellige fasadeuttrykk, etter ønske fra Plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren, forklarer Tom Wike i ØKAW Arkitekter.

Buet hjørne
ØKAW utarbeidet sitt forslag til volumoppbygging på tomten, og fulgte på oppfordring opp med ytterligere dokumentasjon for valget av en buet fasade. Bueformen var et naturlig svar på møtet mellom de to gatene, ikke bare fordi trikketettheten rundt hjørnet er tilnærmet konstant, men også fordi flere ikoniske bygg i umiddelbar nærhet, blant annet de såkalte Sverregårdene vis-a-vis, har buede fasader. Den oversendte dokumentasjonen fra ØKAW besto blant annet av en modell og en settekasse, der et titalls utskiftbare, og til dels svært forskjellige hjørnevarianter ble satt inn og vurdert av etaten. Det var enighet om at ØKAWs buede forslag til hjørne uten tvil var det beste alternativet.

­– Da vi bygde Stenersgata 2 i 1999, var det starten på en positiv utvikling av strøket. Målet vårt med dette prosjektet var en ytterligere videreføring av oppgraderingen i Storgata. Arkitektene har følt et stort ansvar for den oppgaven det er å løse et nytt kryss i Storgata og Nygata. Det bør også nevnes at samarbeidet mellom ØKAW og PBE har vært veldig konstruktivt, der PBE har møtt prosjektets behov på en særdeles tilfredsstillende måte, sier utbyggingsdirektør Sjur M. Krog Martinsen i Olav Thon Gruppen.

JM Norges totalentreprise for del 1 (tett bygg) har en verdi på 199,5 millioner kroner. Del 2, som er innredning av hele bygget, har en verdi på ca. 90 millioner kroner. Begge tall er eksklusive merverdiavgift. Med i prosjektet er også to etasjer i Stenersgata 2 verdi cirka 34 millioner kroner, som oppgraderes til samme nye standard og som nå inngår i Riksrevisjonens leieforhold.

Sikring
Grunnforholdene med leire var svært krevende. Nabobygget, Storgata 20, sto opprinnelig på treflåter. En synkende grunnvannstand over lang tid har gjort at tømmeret etter hvert har blitt utsatt for oksygen og har råtnet opp. Ved seksjonsvis utgraving ble det funnet en halv treflåte, resten så ut som om det var fundamentert på en steinmur lagt direkte i leire.

– Spunting ville medført stor risiko for setninger på nr. 20. Løsningen ble to rader med jetpeler med en diameter på to meter. En rad med jetpeler under nabobygget og en halvveis under vårt prosjekt. Resten av tomta er spunt i tre stagrader med utvendig staging. Bunnplata er ni meter under gatenivå og er fundamentert på 81 stålkjernepeler til fjell, forteller ass. anleggsleder Thomas Rødseth i JM Norge.

Storgata er ikke bare en forretningsgate, men også en viktig samferdselsåre med hyppige passeringer av busser og trikker. – Trikkene gikk fra kl. 05 til 01.15, det ga mindre enn fire timer i døgnet med trikkefri atkomst til byggeplassen. Vi hadde en lastesone hvor lastebilene kunne kjøre inn og ut, en av gangen, forteller Morten Støtterud, prosjektleder i JM Norge.

Logistikk
En dedikert ansatt hadde ansvaret for logistikken, der det ble utarbeidet leveranselister for ankomst byggeplass ned til nærmeste minutt. Det var nødvendig for å få til en fungerende løsning. Bunnplata, som ble støpt i to omganger – gjennom et døgn – med en ukes mellomrom, har en tykkelse på 60 cm. 86 betongbiler var innom hver av de to dagene, en cirka hvert tolvte minutt. Totalt har det vært levert 5.200 kubikkmeter betong, 842 tonn armering og 3.000 kvadratmeter vindusglass. Mellom 8.000 og 9.000 lastebilleveranser har ankommet byggeplassen.

For å få ned søyleavstand og vekt, var alternativet Bubbledeck for alle etasjer over bakkenivå. Hver av de 16.500 plastballene sparte 100 kilo betong. Resultatet er en innsparing på 11 søyler, ingen underliggende bjelker og større frihet hva hulltaking angår. Det siste kom godt med.

G-MAX er leietaker i tre etasjer, men ønsket å utvikle konseptet og den indre logistikken. – Det var en stor endring i prosjektet som kom i juli. Vi hadde montert rulletrappene etter tegningene, men fikk en forespørsel om å endre plasseringen av disse. Hver trapp veier 6,5 tonn og er lange og uhåndterlige. I tillegg til at inngangspartiet måtte endres, måtte det tas nye hull i dekkene, sette inn nye søyler og legge om det tekniske, sier Støtterud.

Fasader
ØKAW ønsket å utarbeide et mer dynamisk og lett svar på solproblematikken på de sydvestorienterte fasadene i hjørnebygget. Målet etter solstudiene var å unngå det tradisjonelle svaret der mørke persienner automatisk går ned, stenger alt lys ute, og krever at lyset må slås på i lokalene.

Løsningen ble en dynamisk Colt Fasade, med et klimaskille bak av fasettert glass i tre segmenter for hver kontormodul. Det var et ønske om å kompensere med diffust dagslys når solskjermingspanelene gikk foran glasset, og derfor ble Aerogel valgt som et av tre segmenter. Aerogel er laget av silisiumdioksyd, og er på grunn av porestørrelsen på nanometernivå svært isolerende, tilsvarende en yttervegg, sier Sørbø i ØKAW Arkitekter. Samtidig gir produktet god spredning på lyset, uavhengig av lysvinkel, effekten er som en rispapirvegg der lyset sildrer gjennom.

Solskjermingen består av seksjoner med to horisontalt skyvbare glasskjermer som parkeres foran aerogelfeltet i klimaveggen når fasaden ikke er solutsatt. Når glasskjermene aktiveres, skyves de foran fasadeglasset, og ved å bruke en kombinasjon av svakt farget glass og et rastertrykk på skjermene reduseres lysinnslippet, men man kan likevel se ut. Det er flere prosjekter som benytter horisontale skinnesystemer i solskjerming, men Storgata 14-18 er blant de første i Norge som har glass og ikke spiler eller skodder som solskjerm.

– Vi hadde et motto for både eksteriør og interiør i prosjektet: Lyst, lett og luftig! - som uttrykkes gjennom lys granitt i fasader og i enkelte partier i interiøret, natureloksert aluminium og mye glass og aerogel, forklarer Wike.

Himlingsflåter
Siden prosjektet skal ha internkommunikasjon inn i eksisterende Stenersgata 2, ble etasjehøydene der på 3,2 meter en utfordring med tanke på tekniske føringer i nybygget. Det ble løst ved at all teknikken tilhørende hvert kontor og møterom er plassert i flåter nedhengt fra dekket. Flåtene inneholder armaturer, tilluft, kjøling, branndetektorer og bevegelsessensorer. Den komprimerte løsningen gir en lavere himlingshøyde i en mindre del av rommet, mens man oppnår en himlingshøyde på 2,85 ellers i arealene.

Tøff fremdrift
Prosjektet skulle opprinnelig ferdigstilles 1. kvartal 2017, men når Riksrevisjonen ble valgt som leietaker måtte prosjektet ferdigstilles allerede 15. september i år. Det var nøyaktig 12 måneder etter at bunnplata var ferdig støpt. For å spare tid og være mest mulig rasjonell i innredningsdelen, måtte JM Norge legge opp en til fremdriftsplan basert på Lean Construction med soneinndeling og samtidig jobbing i flere etasjer.

– Det har vært kjørt en toskiftsordning, blant annet av råbyggsleverandør Con-Form. Fra påske og ut har vi kjørt toskiftsordning på alle i administrasjon hos oss, og alle ue-er fra kl. 07 til kl. 23. Vi er imponert over den innsatsen som ble lagt ned i prosjektet, opplyser Støtterud.

– Tid og fremdrift var en utfordring, så det var nødvendig å tenke alternativt. Planlegging har vært en svært viktig del av prosjektet, der man måtte være ekstra skjerpet og tenke gjennom detaljer og løsninger flere ganger, understreker Støtterud.

– Vi er svært fornøyd med hvordan hele prosessen har vært. Hvordan arkitekt og entreprenør har bidratt med sin kunnskap. Vi har hatt et bra beslutningsgrunnlag, med få eller ingen konflikter, men med få og raske avgjørelser. Ingen har vært redd for å komme til torgs med de tingene de ønsket å få diskutert, det har gitt få kjepphester og mye åpenhet, avslutter Krog Martinsen.

Verd å nevne også er Olav Thon Gruppens utsmykningsgave i form av to store glasstrykk av billedkunstner Nina Bang. En stor, fargesterk sirkel med navnet «Zoom», med en diameter på åtte meter er integrert i det store atriet til Riksrevisjonen, og et 15 meter høyt, smalt utsnitt av sirkelen ligger i fasaden over kontorinngangen mot Storgata. Sammen utgjør de et inspirerende og fargesterkt innslag i det rolige kontorlandskapet, og et spennende tilskudd til bygningsfasaden.