Moholt 50|50

Prosjektleder Bjørn Arve Snekvik i Veidekke Entreprenør er godt fornøyd med at man begynner å nærme seg avslutningen av arbeidet med å bygge fem blokker på ni etasjer midt inne blant de tidligere husene i studentbyen.

Da vi besøkte anlegget midt i august var allerede tre av blokkene klar til å ta imot studentene, mens de to siste skal være ferdig til starten av desember.
– Det er klart at det har vært en utfordring å ha en byggeplass midt inne i et etablert boligområde, og særlig i starten hadde vi nok noen utfordringer når det gjelder støy og belysning av byggeplassen. Men det gikk seg til ganske raskt, og alt i alt har arbeidet gått greit, uten spesielle overraskelser eller problemer, sier han til Byggeindustrien.

Stort prosjekt
Moholt 50|50, som er navnet byggherren Studentsamskipnaden i Trondheim har valgt, er et omfattende prosjekt. Totalt er det snakk om en utbygging på omkring 23.000 kvadratmeter. Det dreier seg om fem studentblokker hver på ni etasjer, og med til sammen 632 studentboliger. Av disse blir 364 flyttet inn i første omgang, mens resten vil være klar i god tid før semesterstart over årsskiftet.
Videre er det oppført en barnehage i tre etasjer med samlet gulvareal på 2.300 kvadratmeter. Barnehagen, der 60 ansatte gjør seg klar til å flytte inn, vil bli Trondheims største med ti avdelinger og plass til 171 barn. Den skal drives av SiT.
Under bakken er det et parkeringsanlegg på 1.000 kvadratmeter, og hele området har 10.000 kvadratmeter allmenning.

Mer kommer
Det er også gjort klar for bygging av et nytt aktivitetshus med lokaler for bibliotek inne i området. Her er grunnarbeidene ferdig, men Snekvik forteller at dette vil komme ut på anbud i løpet av høsten.
Videre er det gjort klart for et geovarmeanlegg med 20 brønner som er boret 250 meter ned, og søppelsuganlegg, men heller ikke disse to elementene inngår i Veidekkes kontrakt.
Alle de fem blokkene vil få næringslokaler i første etasje. Så langt er et legesenter på plass i den ene blokken, i den andre blir det frisør og treningssenter. Det er også planlagt å få inn en dagligvarebutikk, men hvem som skal stå for denne er foreløpig ikke klart.

Halvert klimaavtrykk
I hele prosjektet, bortsett fra i grunnen, har man holdt seg til massivtre.
Bjørn Arve Snekvik er fornøyd med at man valgte en byggemetode og materiale som gir et kraftig redusert CO2-avtrykk, og han tror at den løsningen man valgte var sterkt medvirkende til av Veidekke i sin tid fikk oppdraget.
– Veidekke har erfaring med å bygge i massivtre, tidligere har vi stått for et lignende prosjekt med bygging av 483 studentboliger i ÅS, og vi har dratt god nytte av erfaringene derfra. Blant annet har både anleggsleder og prosjektleder for Veidekke Follo vært med også her, og de jobber også videre med byggingen av studentboliger i Drammen, sier han.
Massivtreet man har brukt er levert av et norsk selskap, Woodcon AS, men er produsert i Østerrike. Det er snakk om betydelige mengder, anslagsvis er det gått med 23.000 trær i produksjonen.
– Omkring en tredel av dette er transportert hit på bil, mens de siste to tredelene kom med jernbane. Miljøaspektet og CO2-avtrykket er blitt stadig viktigere, og både materialvalget og transportmetoden har vært med på at vi kan dokumentere at vi ender opp med et CO2-avtrykk som er halvparten av hva det ville blitt med tradisjonelle byggemetoder, sier han.

God samarbeidsmodell
Veidekke ble tildelt anbudet høsten 2014, og Snekvik sier at en av grunnene til rask og god fremdrift er at man valgte en god modell for samarbeid mellom entreprenør, byggherre og de ulike underentreprenørene og leverandørene.
– Vi har helt fra starten lagt vekt på involverende planlegging, slik at alle aktørene er med på å planlegge både fremdrift og rekkefølge i arbeidet. Metode er egentlig utviklet for å styre bilproduksjonen på samlebåndet i Porsche-fabrikken i Tyskland. Grovt sett kan vi si at hvert fag har fått en uke til sin del av produksjonen i hver etasje, og når de er ferdig der «rykker de opp» en etasje mens neste fag overtar. I og med at det er helt like planløsninger fra andre etasje og oppover i hver av blokkene, blir det en repetisjon, og dermed opplevde vi også at det både gikk raskere og ble behov for mindre folk for hvert fag etter hvert som man fikk erfaring. Med 40 etasjer – åtte i hvert av de fem tårnene – som er helt likedan med femten studenthybler sammen med oppholdsrom, ble driften optimalisert og effektiv, sier han.