Narvik rådhus

Consto AS startet rehabiliteringen av Narvik Rådhus 3. august 2015 og overleverte 10. juli 2017.

– Opprinnelig overleveringsdato var 22. mars, men fem timer før overlevering tok det fyr i en eldre elkjele. Det ble noen uker med utbedring-
sarbeider, spesielt de tekniske anleggene hadde omfattende følgeskader. Det måtte gjøres rent for sot, spesielt det nye ventilasjonssystemet, men alt av kanaler måtte gjøres rene, forteller prosjektleder Eirik J. Olsen i Consto og tilføyer at arbeidene med nye bunnledninger kom i etterkant som en egen entreprise. Det var noe vi anbefalte byggherren å gjøre, og som vi ga dem et tilbud på, men som de valgte å utføre i egenregi.

Totalrehabilitering

Hele bygget, bortsett fra bærekonstruksjonene, ble strippet. De utvendige betongkonstruksjonene ble rehabilitert av et lokalt firma i en underentreprise. - Consto har ingen ansatte på utførelsessiden. Vi har vært en administrasjon på opptil seks personer. På det meste har det vært ca. 100 personer som jobbet på bygget som omfatter ca.7.000 kvadratmeter fordelt på ti etasjer. Det siste halve året var vi stort sett ferdige fra plan to og oppover, bortsett fra noen småting. Da blir det veldig konsentrert og mye folk på et lite område med litt dårlig produksjon. Men summa-summarum tror jeg de fleste både underleverandører og underentreprenører er rimelig godt fornøyd med prosjektstyringen vår, tilføyer Olsen.

Lean Light

I denne byggeprosessen har Consto brukt en Lean Light-utgave. Consto har i flere av sine prosjekter brukt en mer utvidet utgave. Vår Lean Light-versjon omfatter et «kort byggemøte» hver morgen med alle aktørene. Da er det ikke prosjektlederne, men basene som er ute på byggeplassen som deltar, slik at de får en sterkere tilhørighet i byggeprosessen. Er det noen spesielle saker blir de løst ute på byggeplassen der og da, i stedet for å bruke andres tid i et møterom, påpeker han.

– I et rehabprosjekt får man fort plassproblemer i et 60-års gammelt bygg. som ikke har den beregnede høyden for de tekniske installasjonene. Dermed får man en del utfordringer som kollisjoner. som ikke lar seg løse på tegnebrettet, men må løses på plassen. Fra og med plan en til plan åtte er etasjene ganske like i det vi kaller for høyblokka, like hovedtraseer for de tekniske fagene og spredenettet. Konstruksjonen var riktig dimensjonert og godkjent så lenge den ikke ble rørt. Det var ikke tillatt å fjerne deler av bærekonstruksjonen. Da måtte vi ha dispensasjon. Det kunne være avvik fra egningsgrunnlaget og de faktiske forhold, men de var mindre og løsbare, sier Olsen og trekker frem en så enkel ting som tilpasning for rullestolbrukere som skal ha en viss bredde. - -Noen steder måtte vi rett og slett skave av bæreveggene og få tillatelse for det, for å tilfredsstille kravene i universell utforming.

Saget ned og plasstøpte opp

Han fremhever spesielt heissjakten i hovedtrapperommet som måtte utvides med ca. 50-60 cm. -Det medførte at man saget av bæreveggen med fronten inn mot trappereposet fra toppen og helt ned og deretter plasstøpte heissjakten opp igjen til åttende etasje. Kappet ble sluppet rett ned i sjakten, og da man kom til annen og første etasje var det rimelig fullt. Kappet ble transportert vekk, før man kunne fortsette i de nederste etasjene. For at bærekonstruksjonen ikke skulle miste en del av stabiliteten, ble hver etasje stemplet opp. En krevende jobb, oppsummerer Olsen.

Fasadekledningen består av et STOVentek-system i tillegg til et luftet puss-system Stofix som består av en stålplate med tegl.
– Selvfølgelig er det en utfordring med hensyn på kuldebruer, og man har ikke den isolasjonen i ytterveggene som er i henhold til TEK 10. Det ble etterisolert der det var mulig, og ikke gikk på bekostning av lysinnslippet, eksempelvis i vegger uten vinduer sier han, og peker på at det totale energikravet er overholdt. Bygget har 22 vinduer per etasje i hver langfasade med solavskjerming i glasset møt sør i høyblokk og øst i bystyresal.

– En annen utfordring har vært dataserveren til Narvik kommune i underetasjen, som har vært i drift i hele byggeperioden, og er ømfintlig for støv og smuss. - Men vi fant løsninger, og serveren har fungert under hele byggetiden. Jeg må bare berømme et fantastisk godt samarbeid med IT Narvik kommune, understreker Olsen.

Han er svært godt fornøyd med at i løpet av de 160.000 timeverk som er blitt lagt ned i prosjektet, har det bare vært 1 skade med fravær og 1 skade uten fravær.

Tre prinsipper

– Vårt utgangspunkt var at rehabiliteringen skulle forgå etter tre viktige prinsipper: Tid, kostnad og funksjonalitet. På tid skulle vi være ferdige første kvartal 2017. Men vi ble litt forsinket på grunn av brannen i elkjelen, forteller eiendomssjef Bjørnar Evenrud i Narvikgården.

-- Vi klarte å levere under budsjett. Budsjettrammen var på 180 millioner. Da har vi tatt med noen elementer som faktisk ikke var med opprinnelig og landet på totalt rundt 176 millioner kroner. Det gjaldt blant annet bunnledning-
ene. I utgangspunktet var de funnet OK. Men da vi klarte å styre prosjektet innenfor den vedtatte rammen, valgte vi å ta dem med. for å være på den sikre siden, sier han.

Funksjonaliteten vil vi ikke få svar på før folk flytter inn og tar bygget i bruk, men vi har stor tro på at også det kommer til å fungere. Det er viktig at brukerne får en god opplevelse med inneklimaet. Det blir selvfølgelig en ny hverdag for dem som flytter inn. De fleste har tidligere hatt enekontorer, og nå blir det en overgang til landskap, sier en fornøyd eiendomssjef Bjørnar Evenrud.

Narvikgården

Narvikgården er et 100 prosent eiet datterselskap av Narvik kommune. Kommunen skulle opprinnelig leie tilbake Rådhuset med en leieavtale. Kommunen valgte så i siste bystyremøte før byggestart i 2015 å beholde eier-
skapet selv, og er eier i eget bygg. Narvik kommune eier for øvrig en stor eiendomsmasse, ca. 110.000 - 120.000 kvm i Narvik per i dag. Da kommunen fattet vedtaket i 2015 hadde Narvikgården fulgt prosjektet fra starten, og kommunen bestemte at vi skulle følge prosjektet som byggherrens representant i byggefasen, opplyser Evenrud.