Fjerdum skole og barnehage

Med den nye skolestrukturen for Gausdal kommune, ble det vedtatt at Fjerdum skole i Segalstad Bru i Gausdal skulle være barneskolen for kommunens østre dalføre.

– Med sammenslåing av skolekretsene, blir Engjom skole lagt ned og nye Fjerdum skole har nå blitt skolen for det østre dalføret, sier Jo-Morten Høistad i Gausdal kommune til Byggeindustrien.

Han forteller at elevene, som tidligere har gått på Fjerdum og Engjom skole, i byggetiden på to år har vært samlet på Engjom skole der det ble oppført et modulbygg for å huse alle elevene. Ved skolestart kunne cirka 200 elever og 40 ansatte starte på den nye skolen.

– Den tidligere bygningsmassen på Fjerdum skole begynte å bli sliten, og det har nå blitt en helt ny hverdag for både elever og ansatte ved skolen, sier Høistad.

Det eldste skolebygget som ble revet hadde sine aner helt tilbake til 1923.

Barnehageløft

Vegg i vegg med skolen ligger det også en barnehage som har fått to avdelinger i den nye bygningsmassen.

– Den gamle barnehagen ble det også frigjort et klasserom, det betyr at barnehagen nå har fått tre nye avdelinger gjennom prosjektet. Det har vært et stort press på barnehagekapasiteten i kommunen, og vi håper det nå blir en bedring, sier han.

Det er Backe Oppland som har bygd det nye skole- og barnehagebygget i en totalentreprise for Gausdal kommune.

Kontraktssummen har vært 83 millioner kroner. Prosjektet har bestått av nybygg på cirka 4.500 kvadratmeter og rehabilitering av et eksisterende bygg fra 1980-tallet på cirka 1.000 kvadratmeter.

Gjenbruk av råbygg

– Vi startet med rivning av det gamle skolebygget i oktober 2016, forteller prosjektleder Per Norodd Harstad i Backe Oppland.

Det eksisterende bygget som nå forbinder de to nybyggene i prosjektet, ble strippet ned til råbygget i betong før det ble rehabilitert med nytt bindingsverk i yttervegger og kledning som står i stil med de omkransede nybyggene i prosjektet.

Harstad mener det var en fornuftig løsning å gjenbruke det eksisterende råbygget.

– Det var ikke behov for å gjøre mye med bærekonstruksjonene i det eksisterende bygget. Vi har kun skjært ut noen åpninger og fylt igjen et gammelt svømmebasseng, som nå har blitt arealer for kunst og håndverk og sløyd, opplyser han.

I det eksisterende bygget er garderober rehabilitert, og klasserommene har fått tilsvarende kvalitet som klasserommene i den nye bygningsmassen.

– Den eneste forskjellen er noe lavere takhøyde for å ta hensyn til føringer for tekniske installasjoner, sier han.

For nybyggene i prosjektet er det totalt støpt 700 kubikkmeter betong. Det ene bygget har fått plasstøpte yttervegger i nederste plan, mens det andre bygget hviler på en støpt grunnmur.

Det er grunnarbeid inklusiv rivning som har vært den største underentreprisen i prosjektet. Dette arbeidet er utført av den lokale entreprenøren Løype Anleggsdrift.

– Grunnforholdene var ganske greie, men vi hadde ett område hvor gamle fyllmasser måtte fjernes, sier prosjektlederen.

Berørt av stålkonkurs

Ellers har nybyggene bærekonstruksjon med hulldekker i betong og stålkonstruksjoner. I arbeidet med stålkonstruksjonene møtte prosjektet plutselig utfordring da den opprinnelige stålleverandøren, Lønnheim Stål, gikk konkurs på nyåret 2017.

– Vi ble berørt at konkursen, men Lønnheim Stål hadde ikke rukket å starte opp de store leveransene. Åkrene Mek Verksted snudde seg fort rundt og bidro til at vi kun tapte to uker på fremdriften, men vi tapte selvsagt noe økonomisk på forhandlingene rundt innkjøpet, forteller prosjektlederen.

Heissjaktene i bygget er bygd av prefabrikkerte betongelementer og trapper er også i prefabrikkert betong. I tillegg er enkelte betongvegger plasstøpt som avstivende skiver.

Tre og vedlikeholdsvennlige løsninger

Selv om prosjektet har vært en solid betongjobb for entreprenøren, er det brukt mye tre i prosjektet.

I ny del har skolen fått en gymsal med tilhørende scene. Gymsalen har lakkerte trespiler av furu.

Alle yttervegger i prosjektet er oppbygd med bindingsverk og den nye skolen har fått en gjennomgående trekledning i vedlikeholdsfri Kebony. I enkelte områder av fasaden er det benyttet fargerike fasadeplater. Takkonstruksjonen er takstoler i tre.

– Det er lagt vekt på vedlikeholdsfrie produkter med trevinduer med aluminiumsbekledning og aluminiumsdører, forteller Harstad.

Prosjekt med klare føringer og flyt

Det nye skole- og barnehagebygget blir forsynt med energi fra en grunnvannsbrønn med varmepumpe. Bygget har vannbåren varme med radiatorer i eksisterende bygg, mens det i den nye delen er brukt gulvvarme.

– Prosjekteringsmessig har det ikke vært et krevende prosjekt. Spesifikasjonene for prosjektet var til å være en totalentreprise svært utarbeidet og føringene for prosjektet var ganske klare, sier prosjektlederen.

Skolen har gjennom prosjektet fått et solid kvalitetsløft utomhus med nye og fine lekearealer og et flott utendørs amfi ned mot eksisterende fotballbane.

– Det er også bygd en ny asfaltbane hvor det blir lagt skøyteis om vinteren, sier Høistad i Gausdal kommune.

Byggherren forteller at det har vært en god flyt i prosjektet.

– Det har vært en romslig byggetid og vi har opplevd god dialog med alle involverte i prosjektet. Det har ikke skjedd noe uforutsett i byggetiden og vi holder oss innenfor budsjettet slik de ser ut, sier Høistad.

Backe Oppland deler samme erfaring.

– Vi har jobbet tett inntil eksisterende barnehage, og har opplevd en svært tett og god dialog med brukerne i barnehagen. Det har vært en viktig nøkkel for at prosjektet har gått så bra og hatt en fin flyt. Alle være leverandører og underentreprenører har levert slik vi har forventet, fastslår Harstad.