Lanternen

Bygget er tegnet av HLM Arkitektur & Plan og ført opp i delte, byggherrestyrte entrepriser. Byggearbeidene startet i juni 2017 og bygget stod ferdig 1. desember 2018.

GC Rieber Eiendom er største eier, og prosjektdirektør Gunnar Hernborg i selskapet forteller at det ble praktisert BIM, Lean og systematisk ferdigstillelse i prosjektet.

- Systematisk ferdigstillelse vil si at bygget ble delt i 13 tekniske soner der alle tekniske anlegg ble ferdigstilt og testet tidlig i byggeprosessen. Det ga tid til å rette opp eventuelle feil. Lanternen har BREEAM Excellent klassifisering for designfasen og byggherren er snart ferdig med søknad for oppføringsfasen, forteller han.

Kontorlandskap

Prosjektsjef Kjell Tveit i GC Rieber Eiendom legger til at bygget inneholder kontorer i landskap (med stillerom og møterom) og kantine.

- Kantinen drives av Søtt & Salt og vil på kveldstid benyttes som restaurant. Lakseprodusenten Lerøy Seafood leier cirka 4.000 kvadratmeter, mens dyreforprodusenten Cargill leier cirka 2.000 kvadratmeter, sier Tveit.

Lanternen ligger vegg i vegg med VilVite. På Marineholmen ligger også Høyteknologisenteret, BI og Nansen-senteret. Det er ikke parkering i bygget, men nabobygget er et parkeringshus. Bygget er utsmykket med fotografier av Thomas Morel. Fra bygget er det utsikt mot Puddefjorden, Damsgård, Løvstakken, Nygårdsparken og Solheimsviken. Fra de øverste etasjene kan man også se de vakre byfjellene Fløien og Ulriken.

Horisontale skiver

Sivilarkitekt og partner Per Højgaard Nielsen i HLM Arkitektur & Plan forteller at Lanternen ligger med panoramaplass ved Puddefjorden, ti meter fra kaikanten der fjorden dreier seg fra sør til vest. Lanternen er bygget inntil og i forlengelse av VilVite-senteret og som en del av Marineholmen forskningspark. Lanternen er et kompakt bygg, formet som horisontale skiver som er dreid og forskjøvet slik at der oppstår flere vinkler innenfor formen.

– Dermed skifter bygningen retning og løses opp mot sine omgivelser, og blir dermed det naturlige omdreiningspunktet på Marineholmen. Disse forskyvningene gir også flere typer gode fremskutte og overdekkede situasjoner, som uttrykker seg som balkonger og overdekkede uteplasser mot fjorden. Dermed signaliserer bygget et dynamisk ytre, en bevegelig form som leker med lyset og er foranderlig. Samspillet mellom den unike fjordsituasjonen forsterker kontorbyggets identitet og gir leietagerne unike profileringsmuligheter. Det røffe, men kultiverte havnemiljøets materialbruk er brukt i utomhus arealene og i første etasje. Over dette uttrykker bygget seg med kritthvite, lekne og allikevel presise glassflater, sier Nielsen.

Forplassen har fått en materialbruk som matcher materialbruken på eksisterende havnepromenade med treverk, plasstøpt hvit betong, møblert med pullerter og overganger av cortenstål.

– Fasadene er en kombinasjon av hvite glassplater, sjøvannsbestandig aluminium og med innslag av finerplater. Glassplatene er malt på baksiden slik at de fremstår helt hvite med glanset dybde. Balkonger har et varmt/gyllent tregulv og himlinger i sjøvannsbestandig aluminium som slik sett forsterker og underbygger bygget horisontale uttrykk. Første etasje har full eksponering mot omgivelsene. Her er glass fra tak til gulv. Gulvet i kafeen er som et lyst teppe og dermed blir overgangen mellom inne og ute utvisket, hvilket underbygger ønsket om et inviterende bygg, sier Nielsen.

Byggets indre har også får et kraftfullt uttrykk som spiller på sine omgivelser, historikk og materialitet. Konstruksjonene og vertikale kjerner har plasstøpt eksponert betong. I fellesarealene er der lyst terrassogulv. Gulv i øvrige etasjer er massiv eik og tepper. Veggflater består av eksponert betong, eikespiler, eikefiner og malte overflater. Etasjeplanene har store åpne kontorarealer med sosiale soner utformet i eik og absorbenter på vegger i form av eikespiler.

– Det har vært en fornøyelse å planlegge og bygge etter Lean. Det har gitt oss arkitekter og planleggere en medvirkning i styringsprosessen og direkte innflytelse som helt sikkert avspeiles i kvaliteten på sluttresultatet, sier Nielsen.

Hevet tomten

Lanternen ligger ved kaikanten på utfylt sjøbunn på sentrumssiden av Puddefjorden. Deler av bygget står på cirka 200 stålkjernepeler som er inntil 15 meter dype. Forurensete masser som lå på tomten er kjørt til deponi. Under bygget går det en teknisk kulvert. Tomten er hevet fra kote 2,0 til kote 2,8 nesten helt frem til kaifronten. Det går offentlig tilgjengelig promenade foran bygget.

Bygget er har fem etasjer og er tilnærmet kvadratisk. Bærende konstruksjon er i prefabrikkerte søyler, drager og hulldekker. Taket er flatt. Første etasje har glassfasader. Videre opp består fasadene av klimavegger kledd med glassplater.

Det er Terrassofliser i kantine og andre fellesrom, fliser på våtrom, akrylbelegg på kjøkken og tepper og parkett i kontorlandskap. I kontoretasjene er det systemvegger. Det er spilehimling (T-Profilsystem) i kantine og systemhimling i kontoretasjer. Spilehimlingen har A-plater over og er lyddempende.

Tørket med fjernvarme

Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføringen. I byggetiden ble bygget varmet opp med fjernvarme. Det var viktig å få teknisk rom på taket tett raskt slik at tekniske installasjoner kunne testes og tas i bruk tidlig. Tekniske rom er plassert i første etasje og på taket. Det er 25 cm isolasjon i yttervegger og i snitt 40 cm på taket. Trykktesting viser en luftveksling på 0,4 per time. Som flergangsbyggherre har GC Rieber Eiendom lagt stor vekt på å bruke varige og vedlikeholdsvennlige materialer og løsninger. Bygget har universell tilgjengelighet og er full-sprinklet. Solavskjerming skjer med innvendige screens i første etasje og utvendige persienner i kontoretasjene. Cirka 100 personer var med da byggeaktiviteten var på topp.

Lanternen er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer med radiatorer og vannbåren gulvvarme, basert på fjernvarme. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 97 kWh, noe som plasserer bygget i energiklasse B, oppvarmingsklasse mørkegrønn. Bygget har balansert og behovsstyrt ventil-asjon (VAV), som også brukes til kjøling.