Labo

Labo tilbyr tilpassede sykehjemsplasser til 110 beboere, og rommer også flere andre tilbud tilknyttet det kommunale helsetilbudet. Prosjektet er på 15.800 kvadratmeter BRA.

– Det nye helse- og omsorgssenteret vil gi et realt løft til kommunens omsorgstjenester, sier eiendomssjef Bjørn Eng i Østre Toten kommune til Byggeindustrien.

Han opplyser at kommunen har hatt en økonomisk totalramme på hele 622 millioner kroner for prosjektet.

Nytt bygg skal gi mer effektiv drift for kommunen

Byggearbeidene startet høsten 2017. Labo er i totalt investeringsbeløp det største byggeprosjektet på Innlandet i byggeperioden.

– Det blir flere eldre i Østre Toten, og de neste årene blir det flere eldre som trenger denne type sykehjemsplasser, sier Eng.

Han forklarer at utbyggingen av Labo er en del av en større omorganisering av omsorgstilbudet i kommunen, og at det er kommunens intensjon å få en mer effektiv drift av tilbudet etter storinvesteringen.

– I arkitektkonkurransen ble det lagt vekt på at det ikke var om å gjøre å bygge rimeligst mulig, men fornuftig, får å spare inn noe på driften. Slik Labo er organisert vil vi spare mye på særlig effektiv drift i forhold til nattbemanning. Dette var en nøkkel for kommunen i planleggingsfasen, sier han.

Eng poengterer at det i målprogrammet ble lagt stor vekt på at det prosjektet ikke skulle bli altfor institusjonspreget.

– Vi har ønsket å skape det så hjemmekoselig det er mulig i et slikt bygg. Det har kostet litt penger. Samtidig ligger Labo i et nasjonalt bygningsvernområde. Vi har hatt et krav om at det skal bli et pent bygg i det omliggende jordbruksområdet, sier han.

De første tankene om å bygge nytt bo- og omsorgssenter kom helt tilbake i 2011, da kommunene så at det ville bli et oppgraderingsbehov på eksisterende bygninger.

– Husbankens tilskudd har også bidratt til at det lønner seg for kommunen å bygge nytt, sier han.

Viktig prosjekt for Backe Oppland

Prosjektet har vært organisert som en generalentreprise, der Backe Oppland har vært generalentreprenør. Generalentreprisen har vært på 297 millioner kroner eks. mva., mens den totale summen inkludert tillegg og endringer havner på cirka 335 millioner kroner eks. mva.

– Labo er det største enkeltprosjektet Backe har gjennomført i Oppland. Prosjektet har betydd mye for oss, siden vi fikk jobben i en tid hvor byggemarkedet var svært tøft, sier prosjektleder Jan Høiby i Backe Oppland.

Han forteller at det på det meste har vært 160-170 personer i jobb på prosjektet.

Prosjektet startet opp i november 2017, og ble ferdigstilt i november 2019. De første beboerne vil starte å flytte inn i bygget i januar 2020.

Oppdaget alunskifer
i grunnen

Det er byggherren som har hatt ansvar for prosjekteringen i prosjektet. Høiby opplyser at oppstarten i prosjektet ble litt humpete da det det ble oppdaget alunskifer i et lite område av byggetomta.

– Det gikk et par måneder før vi fikk alle avklaringene på plass og fikk kjørt bort massene. Resultatet ble at byggetiden ble forlenget med to måneder, sier Høiby.

Byggherren opplyser at ekstrakostnadene for å fjerne alunskiferen kom på cirka 10 millioner kroner.

– Vi hadde gjennomført gode grunnundersøkelser. Kommunen hadde satt av midler i reserve i prosjektet, som har taklet endringer og tilleggene i prosjektet, sier eiendomssjef Eng.

En konsekvens av utfordringen i grunnene, ble at Backe Oppland måtte endre noe på sin fremdrifts-
plan i prosjektet. Labo er i praksis bygd opp av tre konstruksjoner. To store og en liten «boks» danner bygget.

– Rekkefølgen i fremdriften ble litt stokket om ved at vi begynte på den minste konstruksjonen mens alunskiferen ble gravd vekk fra det berørte området, sier Høiby.

Stort betongprosjekt

Hele prosjektet er bygd som et råbygg i stål og betong. Råbygget har plasstøpt plate, og alle skillevegger mellom beboerleilighetene er støpt i betong. Etasjeskillene er prefabrikkerte hulldekker.

– Alle badene i beboerleilighetene er ferdige baderomskabiner. Disse måtte heises på plass før hulldekkene i etasjen over ble montert. Kabinene måtte derfor tidlig på plass i råbyggsfasen. Det ble en utfordrende kabal å få til å gå opp tidlig i prosessen, sier Høiby.

Entreprenøren har gjennomført det meste av betong- og tømrerarbeid i egenregi. I hver av de to største bygningskroppene er det parkeringskjellere med henholdsvis 43 og 32 parkeringsplasser.

I tillegg til beboerrom består bygget av fellesstuer, kontor-
arealer, garderober, sermonirom, frisør, treningsrom og spesialrom som stellerom, arkivrom, hjelpemiddellagre og vaskehall. Beboerrommene går over to etasjer, mens garasjekjeller utgjør det nederste planet i byggene.

Gårdsrom med landsbyfølelse

For fasaden er det valgt vedlikeholdsfrie løsninger i form av tegl og malmfuru. Inne i de to største bygningskroppene avslører det seg to romslige gårdsrom, som beboerne kan benytte, og i gårdsrommene får man virkelig følelsen av å være i en liten landsby, ikke et omsorgssenter.

– Dette er en løsning vi er svært fornøyd med. Arkitekten har lykkes godt med sine grep, sier Eng i Østre Toten kommune.

Utomhus er det også etablert en lekeplass, men den er nok i større grad tiltenkt besøkende til omsorgssenteret.

Innvendig skal man lete lenge etter et utpreget institusjonspreg. Ved byggets lobby og kantine er det benyttet trespiler i himling og vegger, og disse arealene har gulv i slipt betong. Bad og felleskjøkken holder en standard man opplever i de litt mer eksklusive leilighetsprosjektene. Fellesstuene har fått tapet for å skape en litt mer hjemmekoselig følelse.

Komplisert bygningskropp

Prosjektet er prosjektert etter TEK17. Entreprenøren fastslår at tetthetskravene ble oppfylt med glans til tross for en komplisert bygningskropp.

– Siden vi har hatt yttervegger også mot gårdsrommene, er det et bygg med mye ytterveggfasader. Vi kom i mål med en tetthet på 0,7 luftutskiftninger per time, sier Høiby.

Han opplyser at det med tanke på prosjektets størrelse har vært krevende å løse all automasjon og automatikk i dørlåser i det store bygget.

– Det har vært en stor elektroentreprise i prosjektet. Den har vært på over 30 millioner kroner, forteller han.

Totalt har bygget sju tekniske rom. Alle er plassert på taket. Bygget er koblet til det lokale fjernvarmenettet og har vannbåren oppvarming.

Krevende logistikk og stram byggeperiode

Prosjektingeniør Karianne Røste Omdahl i Backe Oppland startet å jobbe på deltid på prosjektet før hun i høst ble ferdig med studiene ved NTNU i Gjøvik. Fra i høst har hun vært fast ansatt hos entreprenøren og har fått en bratt læringskurve i et prosjekt hvor det har vært viktig med effektiv logistikk.

– Det har vært et stort byggeprosjekt, og utfordrende å holde kontroll på alt som skjer. Men det har vært et morsomt og spennende prosjekt å være med på, sier hun.

Prosjektleder Høiby konstaterer at det har vært en stram byggeperiode.

– To års byggetid kan høres ut som god tid, men det ble noe mer krevende da vi fikk utfordringene med alunskifer i grunnen. Det har vært hektisk, spesielt i sluttfasen før vi overleverte, sier Høiby.

Likevel fastslår han at det er vært stor vilje til å komme med gode løsninger på begge sider av bordet.

– Samarbeidet med Østre Toten kommune og byggeledelsen har vært meget bra hele veien, sier han.

Det er en erfaring byggherren deler.

– For Østre Toten kommune har dette prosjektet vært en god reise, og det har vært et godt samarbeid med Backe Oppland fra dag en, sier eiendomssjef Eng.

Han fastslår at prosjektorganiseringen som en general-
entreprise var riktig modell for kommunen.

– Vi har kjørt totalentrepriser i en del mindre prosjektet. Dette bygget skal fungere for til dels komplekse tjenester, og vi ser i ettertid at entrepriseformen har gitt oss påvirkningsmuligheter på detaljer fra brukersiden som det har vært viktig å få løst for mest mulig effektivitet i tjenestene, sier Eng.