Ulvahaugen

Det er rift om tomteland sentralt i Sogndal, et område der kvadratmeterprisen på boliger de siste årene har vært på nivå med enkelte bydeler i Oslo. Her har entreprenøren Åsen & Øvrelid siden 2017 bygget et stort boligkompleks i regi av eget utviklingsselskap. Etterspørselen har vært stor. Ved ferdigstillelse i starten av mai var 53 av 55 leiligheter solgt.

Komplekset er bygget ut i to overlappende faser. A-blokken med 37 leiligheter ble ferdigstilt i september 2018. Den litt mindre B-blokken mot øst med 18 leiligheter var klar nå i mai, en måned før tiden. Totalt er bygningsmassen 4.500 kvadratmeter.

Spuntet og pælet

Leilighetene varierer i størrelse fra 53 til 110 kvadratmeter, og i pris fra 2,6 til 5,8 millioner kroner før mulige oppgraderinger og tilvalg. Adressen Ulvahaugen 10 og 12 er knyttet opp til det gamle navnet på området.

– Bygget er sentralt med flott utsikt ut mot Sognefjorden, det har universell utforming og store altaner. Og Sogndal er et sted i vekst, så interessen har vært stor, sier Ole Rosenlund. Han er prosjekteringsleder i Åsen & Øvrelid, og har styrt utbyggingen sammen med prosjektleder Stig Sunde.

Han trekker frem grunnforholdene som krevende.

– På grunn av utfordrende grunnforhold ble hele den nordlige delen av tomten spuntet. Videre er fundamentene for begge blokkene festet med stålrørspiler til fjell. Vi ble forsinket i grunnarbeidet, men klarte å hente oss inn på fremdriftsplanen takket være dyktige arbeidere, underentreprenører og leverandører, sier han.

Ifølge Rosenlund har opp mot 50 personer jobbet på bygget i de mest hektiske periodene, alle fag inkludert.

Har lagt seg pent inn i nabolaget

Et karakteristisk trekk ved bygget er at det er veldig høyt i fronten i det sør-vestlige hjørnet. Her er det syv etasjer med leiligheter. I øvre kant mot nordøst av bygget er det bare to etasjer.

– Bygget ligger i sydvestvendt terrengplatå med god utsikt over Sogndalsfjøra og fjorden. Det er kort vei til sentrum, campus og høgskolen. Personlig synes jeg arkitekten har tegnet moderne planløsninger med store altaner og gode solforhold. Bygget ligger fint i terrenget og har pene detaljer og smarte løsninger. Arkitekten A38 har gjort en god jobb, mener Rosenlund.

Fasaden er i brun teglstein i kombinasjon med mørkt stål og Formica fasadeplater i fargene hvit, grå og oransje. Rektangulære, utstikkende verandaer er med på å gi bygget et spenstig arkitektonisk preg.

Teglsteinen går igjen i nabobygget nedenfor, en lignende boligblokk bygget på starten av 2000-tallet. På den måten legger Ulvahaugen-bygget seg pent inn i nabolaget.

Energimerke A

I bunnen av bygget er det plasstøpt bunnplate der alle leilighetene har egen parkeringsplass, i tillegg er det totalt 12 gjesteparkeringer. Det er også sportsboder og sykkelparkering i parkeringskjelleren. Bærende konstruksjoner er betong- og stålsøyler. Innervegger er bygd opp med stålstendere og gips. Materialene på gulvene varierer mellom parkett, laminat og klikkvinyl, alt etter kjøperens eget valg.

– Himlingshøyden i stuene er 258,5 centimeter, noe vi synes er bra. Vi er også stolte over at vi oppnådde energimerking A på begge blokkene, noe som viser at det er energieffektive og miljøvennlige bygg. Det er vannbåren varme i alle gulv, og alle leiligheter har sitt eget balanserte ventilasjonssystem. Mellom blokkene ligger et teknisk rom på om lag 35 kvadratmeter. Vi har varmepumper på taket som gir varme til bygget i et luft-til-vann-system, sier han.

– Naturlig overgang

Daglig leder Rolf Sande hos arkitekten A38 sier jobben med Ulvahaugen har vært utfordrende.

– I dag er det to år siden byggestart på Ulvahaugen Øvre, et fortettingsprosjekt på en trang og bratt sentrumstomt. Det har vært to utfordrende år med prosjektering av ustabil grunn, høy utnyttelse, og markedstilpassing av leilighetstyper, samtidig som vi skulle skape en fin arkitektonisk utforming og holde byggekostnadene lave.

Arkitekt Martin Jones har jobbet med Ulvahaugen for A38. Han sier det er lagt mye arbeid i å lage en naturlig overgang i omgivelsene.

– Bygningsformene er nå omsider kommet på plass, og vi kan nå se at de formidler en naturlig overgang mellom de høye blokkbygningene på nedsiden og den lave bosetningen øverst på tomten. Materialbruk og uttrykk er helt klart tilpasset tidligere by lignende utbygging på nedsiden, mens utforming av bygningen og terreng skaper en lysning i det ellers tette boligområdet på oppsiden. To store parkeringshus er gjemt bak grønne skråninger i fremkant for å kunne nytte mest mulig av tomten på oppsiden til parkmessig grøntareal, forklarer Jones.