InnoCamp

Prosjektet, som består av både rehabiliteringsarbeider og nybygg, har en prislapp på omkring 450 millioner kroner. Etter hvert skal 30 bedrifter, flere institusjoner og universitet få tilgang til en grunnflate på 15.000 kvadratmeter.

Universitetet legger beslag på cirka 70 prosent av arealet, mens resten fylles opp av ulike næringsklynger.

– Tanken bak er å gi et samlingssted for både næringsliv, forskning og undervisning på en slik måte at ulike fagfelt møtes og kan drive innovasjon. Det vil også styrke både undervisning, forskning og næringslivet, sier Stein Olav Hansen fra Steinkjerbygg, som er byggherre.

Han forteller at også Landbruksdirektoratet skal ha en avdeling plassert her.

Vi møter ham sammen med Sten Rudi Dahl og Espen Sund fra entreprenøren FuglesangDahl, samt arkitektene Quang Luong og Sivert Olaf Hegdahl fra Praksis Arkitekter.

Samlingspunkt

Bygningsmessig består prosjektet av flere deler, og det har naturlig nok vært en utfordring å koble sammen nytt og gammelt. Eldre verneverdig bygningsmasse skulle oppgraderes, og de ulike delene skulle fungere godt sammen.

– Det sentrale samlingspunktet er det store fellesrommet Origoet. Det er et stor, åpent rom med glasstak, lokalisert midt i det hele. Rundt dette er ulike fellesaktiviteter samlet; møterom, kantine og så videre og sammen fungerer rommet som en stor møtearena. Tanken er at bygget også skal fungere som en forlengelse av byen. Byen skal møte de mange miljøene i bygget, og det skal være tilgang for alle, sier Sten Rudi Dahl.

– I tillegg til de mange fellesarealene har de ulike aktørene sine egne lokaler, med undervisningsrom der det er aktuelt, egne møterom som også kan leies ut. De ulike miljøene er også samlet i klynger ut fra hvilke aktiviteter de er engasjert i, legger han til.

Mest nybygg

Det er de nybygde lokalene som utgjør den største delen av prosjektet. Deler av de eksisterende bygningene som sto på tomta er fjernet og de gjenstående er blitt oppgradert og innlemmet i anlegget.

Starten for prosjektet skriver seg tilbake til 2014. Skolen hadde behov for nye og fremtidsrettede lokaler. Et eiendomsselskap ble koblet inn, Siva og Statsbygg kom med, og etter at det kommunale foretaket Steinkjerbygg hadde kjøpt opp eiendomsselskapet, overtok de ansvaret for prosjektet.

Byggingen kom i gang i januar 2018, og verken entreprenør eller arkitekter legger skjul på at det har vært krevende med en stram tidsplan. Alt skulle være klart til studiestart høsten 2019, og man klarte å innfri dette så å si på dagen.

Mange tilpasninger

For arkitektene fra Praksis Arkitekter og InCube Architecture ble det også et spesielt prosjekt, og Sivert Olaf Hegdahl sier at i perioder har man nesten følt seg som en slags eiendomsmeglere.

– Det har vært mye brubygging mellom universiteter og de øvrige leietakerne. Det er solgt som et prosjekt og en visjon om at her kunne man samles fra ulike miljøer og bransjer. Spesielt for næringsaktørene måtte det være tillit til at dette var noe man kunne satse langsiktig på. Det måtte legges til rette for synergi og utviklingsmuligheter for alle, sier Hegdahl og fortsetter:

– Universitetet, forskning og næringsliv skulle gi sine bidrag, slik at det kunne bli et fornuftig sted å møtes. Det var mange ulike behov og ønsker, noen hadde helt klare rammer for hvordan det måtte være og hvem de ville sitte sammen med. Det ble en omfattende og krevende kabal, sier han.

Tøff fremdrift

Sten Rudi Dahl fra FuglesangDahl sier det ble et prosjekt med stram tidsramme. I tillegg ble det mye ekstraarbeid underveis, siden det også var snakk om rehabilitering av eldre bygg. Med nye leietagere på vei inn, skulle det også bygges en ekstra etasje på et av de nye byggene. Målt i kroner og øre førte det til en dobling av entreprisearbeidet underveis.

Ifølge Dahl er det ikke brukt standardvarer, men materialer av høy kvalitet. Ifølge Quang Luong fra Praksis Arkitekter har man vært opptatt av å finne materialer som er varige og som skal være enkle å vedlikeholde.

– Vi har også måttet ta hensyn til at en det er gjort en del valg knyttet opp mot den spesielle arkitekturen, ved siden av at det har vært viktig å knytte prosjektet sammen med det øvrige bybildet, sier Luong.

Sten Rudi Dahl sier at man til tross for at det har vært krevende, er veldig fornøyd med måten det hele er løst på både fra entreprenørens og arkitektenes side.

– Det er gjort en god jobb under krevende forhold. Alle har klart å snu seg rundt og finne løsninger og også å klare å jobbe i fellesskap. Noe som også skapte utfordringer, er at deler av prosjektet er et bygg fra 1904. Underveis oppdaget vi at hele taket var oppråtnet og måtte skiftes ut, men også det løste seg på en god måte, sier han.

Bygger katedral

Sivilarkitekt Bjørner Bolle i InCube Architecture karakteriserer prosjekter med å fremheve at man ikke bare er «steinhoggere», men at man har bygget en «katedral» som skal bidra til å gjøre Steinkjer og regionen konkurransedyktig.

– Innovasjon og samhandling i campusen kan med sine ringvirkninger være den store forskjellen på om Steinkjer skulle dø en sakte død - eller som nå - gis mulighet til konkurransedyktig forskning og næringsliv som evner å skape noe for framtidens samfunn, fremhever han.

Rehabiliteringen av det gamle verneverdige bygget er nå i sluttfasen og er forventet ferdigstilt til vinteren.