Kårvåg barneskole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Vi sitter sammen med prosjektleder Øyvind Heggeset og anleggsleder Karl Henrik Nerland fra Betonmast Røsand og evaluerer et drøyt år med byggearbeider på nye Kårvåg barneskole i Averøy på Nordmøre. Begge synes dette er et prosjekt som har gått veldig bra, selv om det alltid dukker opp utfordringer underveis på så store jobber.

Leveres på kontraktsdato

– Som de fleste andre har vi også hatt utfordringer med covid-pandemien og problemer med å få leveranser på grunn av krigen i Ukraina, men vi har løst det meste underveis og er stolte over å levere et prosjekt til avtalt tid til tross for disse utfordringene, påpeker Heggeset.

Nye Kårvåg barneskole skal erstatte tre tidligere skoler i kommunen der to allerede er avviklet mens elevene som i dag går på Utheim skole flyttes over til nyskolen når jule- og nyttårsferien er over. Kårvåg barneskole rommer både skole, SFO, kulturskole, idrett og andre aktiviteter, både i og utenom skolehverdagen. I tillegg skal uteområdet være både en del av skolens læringsarena og et allsidig nærmiljøanlegg.

Skolen har en god beliggenhet og klasserommene får utsikt mot flott natur og flere kjente turistattraksjoner som Hustadvika, Håholmen, fjellet Stemshesten og Atlanterhavsveien. Tomta som skolen er bygd på er en naturtomt bestående av bergknauser, lyng og myr, og det har vært et mål under byggeprosessen å ta vare på mest mulig av naturområdet rundt skolen.

Mye myr

– Vi fraktet bort 30.000 kubikkmeter myr og har fylt opp med stein, noe er sprengt på området, men mye tilkjørt, forklarer prosjektleder Øyvind Heggeset. På området rundt skolen er det tilrettelagt med gangstier og ulike aktivitetsområder som gapahuk, zipline, bålplass og annet som det er meningen både skal brukes i undervisningen og som et nærmiljøanlegg for de som bor i området.

Skolebygget med tilhørende idrettsdel har et bruttoareal på rundt 5. 400 kvadratmeter og er dimensjonert for 240 elever. I 1. etasje har 1.-4. trinn fått plass, mens 5.-7. trinn skal holde til i 2. etasje.

Skolen har alle de vanlige spesialrommene som blant annet sløydsal, skolekjøkken, musikkrom, dansesal og rom for naturfag og det er også spesialrom for undervisning av elever som har spesielle behov. Administrasjonsdel og lærerarbeidsplasser i tillegg til skolebibliotek er plassert i 2. etasje med utsikt mot naturen rundt.

Aktiviteter på kveldstid

Det er lagt stor vekt på at skolebygget skal være godt egnet til aktiviteter også utenom vanlig skoletid. SFO skal selvsagt bruke bygget, og i tillegg er det meningen at allrommet rett innenfor hovedinngangen skal være fleksibelt og ha mange bruksområder. Dette er selve hjertet i bygget med uttrekkbar scene og direkte adkomst til storkjøkken og der det også er forberedt for eventuelt senere lunsj-servering til elevene.

Idrettshallen på 450 kvadratmeter har volleyballmål og har egen inngang utenfra og kan låses av fra resten av bygget. Både denne delen og uteområdet med blant annet en liten kunstgressbane er det meningen skal brukes aktivt av nærmiljøet utenom skoletid.

Mye massiv tre

– Når vi startet selve byggingen var starten en randforsterket grunnplate som ligger på steinfylling, forteller anleggsleder Karl Henrik Nerland. Med unntak av to små ståldragere er alt av bærekonstruksjoner av massiv tre eller limtre og vegger og dekke i krysslimt tre.

Som kledning utvendig er det delvis brukt termobehandlet gran og delvis fasadeplater i komposittmateriale. Taket er krysslimt tre med folietetning. Innvendig er det i hovedsak belegg på gulvene med unntak av idrettshall som har sportsbelegg og sløydsal som har furugulv. I takene er det brukt systemhimling.

– Det er mye synlig massivtre på veggene, men også brukt noe fibergips, særlig i spesialrom, og spiler som dekor flere steder, legger Øyvind Heggeset til. Lyst synlig tre og bruk av lyse og lette farger skaper et lyst inntrykk med god romfølelse inne i bygget. Alle klasserom og arbeidsrom for lærere er plassert mot nord for å bruke minst mulig solskjerming og slippe inn mest mulig dagslys.

Lavt energiforbruk

Som for de fleste moderne bygg er det lagt stor vekt på at det nye skolebygget skal bruke minst mulig energi og det er bygd som et passivhus. Hovedkilden til oppvarming er fra jordvarme og varmepumper der det er boret 14 brønner ned til rundt 250 meters dybde. Stort sett alle arealer varmes opp ved hjelp av vannbåren gulvvarme og det er automatisk styring av både lys, varme og solskjerming etter forhånds-innstilte verdier og der lys i alle rom blir slått på ved hjelp av bevegelsessensorer.

Skolebygget har også et avansert adgangskontrollsystem der det er lagt vekt på at adkomsten skal være nøkkelfri og kan styres ved hjelp av en app på mobiltelefon, også ved utleie på kveldstid.

Utvendig er det lagt vekt på god sikkerhet og trygg adkomst slik at elevene som blir kjørt med buss eller privatbil skal slippe å krysse trafikkert vei, men kunne gå rett inn på et bilfritt skoleområde når de blir satt av.