Fakta
Sted: Ålesund
Prosjekttype: Landstrømsanlegg for cruiseskip
Byggherre: Plug Ålesund (Eiere: Plug og Ålesund kommune ved Ålesundregionens havnevesen)
Arkitekt: Nordplan
Areal: 500 kvadratmeter bygg
Prosjektkostnad: 110 millioner kroner eks. mva.
Hovedentreprenør bygg: Ålesund Bygg
Rådgivende ingeniører: RIB, RIE, RIV og byggeledelse: Norconsult
Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeid: ACO Anlegg l Blikkenslager, stålarbeid: Langvas l Elektro: EL24 Ensiko l Ventilasjon: Bravida l Rørlegger: Arthur Rønnestad Eftf. l Peling: Fundamentering l Ferdigbetong: Dyrøy Betong l Vinduer og dører: Straumsheim Glass og Fasade l Gangbroer, rekkverk og trapper: Midthaug l Porter: Portech l Byggevarer: Byggtorget l Asfalt: Veidekke l Laminat: Sørlaminering l Omformeranlegg: PSW Power and automation l Kabelfremføring til kai: Kraftmontasje, Norsk Havservice l Kabelhåndteringsmaskiner: Scaleup ÖU l Sjøvannsledning: IMC Diving
Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Bygget er plassert på Storneskaia på sørsida i Ålesund sentrum. Total lengde på kaia der både cruiseskip og andre båter legger til, er 670 meter. Alle cruiseskip kan i prinsippet koble seg til landstrømsanlegget. En forutsetning er at det er tilrettelagt for systemene om bord.
Landstrømsanlegget er bygget som et miljøprosjekt. Miljøeffekten ligger i at skipene kobler seg til strøm fra land istedenfor å ligge hele dagen på diesel. Det gir bortfall av utslipp og støy, noe som kommer både klimaet og bymiljøet til gode. Det statlige miljøselskapet Enova har støttet prosjektet Plug Ålesund med 26 millioner kroner, vel 20 prosent av totalinvesteringen på 110 millioner kroner eksklusive merverdiavgift.
Anlegget i Ålesund kan forsyne to skip på samme tid på høyspent. I tillegg har havnen et lavspentanlegg for mindre skip, eksempelvis fiskefartøy. Anlegget er ferdig i månedsskiftet oktober-november. Det betyr at det først blir tatt ordentlig i bruk i mars når neste cruisesesong starter.
Seks strømkabler, samt signalkabler, går ut fra bygget, under kaia og til tre skap som er plassert på strategiske steder på kaia. To kabelhåndteringsmaskiner med kabler og strømkontakter er også en del av prosjektet. Disse kjøres ut som kontaktpunkt mellom skapet på kaia og skipet.
Lavkarbon betong
Ålesund Bygg er hovedentreprenør for selve bygget der de åtte konteinerne med trafoer står. Prosjektleder Jan Erik Hanken i Ålesund Bygg sier det spesielle med utbyggingen er alle de avanserte elektriske installasjonene.
– Vi har bygget mange bygg, men ikke noen med så mye strøm inn. Det har vært andre ting å ta hensyn til enn vanlig.
På grunn av kompleksiteten er prosjektet gjennomført med delte entrepriser.
Hanken forteller at utbyggingen startet 2. januar. Selve bygget er et uisolert råbygg med bærende konstruksjon i limtre og lavkarbon betong.
– Dette er et miljøprosjekt og det er tenkt miljø også for bygget. Limtre som bærende konstruksjon er en del av den tankegangen. Det er brukt mye betong, blant annet er hele vestveggen betong. Men all betong er lavkarbonbetong med mindre CO2 enn vanlig. Cortenstål på fasade og tak er et varig materiale, sier Hanken.
Strømleverandøren Mørenett har en egen nettstasjon etablert i bygget. I praksis en betongbunkers inne i hjørnet, adskilt fra resten av bygget.
– Det var en stor betongjobb, vi holdt på i tre-fire måneder. Ytterveggene består ellers av limtre med reisverk mellom.
Cortenstål
Bygget skiller seg ut med fasade og tak i Cortenstål. Hanken sier det vil gå opp mot et år før man ser hvordan bygget kommer til å se ut, siden stålet skal korrodere.
Ifølge Store Norske Leksikon er Corten en type spesialstål med en legering som gjør at det raskt får en ytre hinne av rust. Dette er gjort med hensikt for at en videre rustprosess skal forsinkes. Corten er et registrert produktnavn som ble utviklet av United States Steel Corporation i 1933. Materialet ruster inntil et visst stadium, deretter stopper rustingen omtrent opp. Erfaring tilsier at Corten ruster 6-8 ganger tregere enn vanlig stål. Materialet brukes også der man av estetiske grunner ønsker en vakker rødbrun patina.
Stålplatene på veggene er skrudd på skinner festet på GU-plater med vindsperre. Stålplatene på veggene er perforert, og på noen av skinnene under er det festet lys. På den måten vil bygget bli opplyst i mørket og være et dekorativt innslag i bymiljøet.
– Tomten var i utgangspunktet en parkeringsplass. Den ligger delvis på land og delvis som fylling i sjøen. Den delen av tomten som ligger i sjø, ble pelet for å gi stabile grunnforhold, forteller Hanken.
Første bygg på sørsida
At landstrøminstallasjonene er lagt i et eget bygg, er noe som skiller Ålesund fra en del andre landstrømsanlegg.
– Grunnen er planregulativet området er underlagt. Vi måtte tilpasse oss områdebestemmelser. Bygget står på en tomt som er en del av den nye sørsideplanen i Ålesund sentrum. Dette er faktisk det første bygget som settes opp i tråd med den nye planen. Vi måtte tilpasse oss, blant annet til høyderegulativ og takvinkler i planen, sier prosjektleder Christian Moe i Plug.
Sørsida er et stort tomteområde der det for tiden jobbes med storstilte planer for byfornyelse. Blant annet er det planer om boligbygging.
– Vi beregner at vel 50 prosent av cruiseskipene kan ta landstrøm her kommende sesong, det betyr at nesten 150 av anløpene som er meldt inn per nå kan ta strøm fra land. Det betyr null utslipp mens skipene ligger i land. Det gir en vesentlig miljøeffekt.
Norge er et pionerland for denne type landstrømsanlegg. Anlegget blir omtalt som det nest største i Europa, bare et tilsvarende anlegg i Bergen er større. Anlegget i Bergen har vært i drift denne cruisesesongen, og prosjektleder Moe sier erfaringene er gode.
– Ikke alle skipene er klargjort for å motta strøm fra land, men det blir stadig flere. Tilbakemeldingene fra skipene som har koblet seg til, er at systemene fungerer og at de er fornøyd. Inntrykket er at dette er noe rederiene ønsker og jobber med å tilpasse seg. Målet er at det skal være billigere for skipene å koble seg på landstrøm enn å ligge på diesel. Det største problemet i Bergen denne sesongen, har vært høy strømpris. Men ingen har klagd så langt, det må bety at prisen er tilfredsstillende.
Eksportartikkel
Plug Ålesund AS er eid 50-50 prosent av Plug AS og Ålesund kommune ved Ålesundsregionens havnevesen. Plug AS er eid av bergensbaserte Eviny, tidligere BKK. Selve forretningsideen er å kjøpe strøm fra det ordinære strømnettet, og transformere strømmen slik at den kan brukes av skip til kai. For denne jobben kan de ta seg betalt.
– Vi får inn 11 kilovolt som blir transformert ned. Hvert av de to anleggene består av to trafoer på 8 MVA som transformerer strømmen ned for å gå gjennom omformerne som er lavspent. Strømmen blir deretter transformert opp til 6,6 kV eller 11 kV som er den spenningen skipene bruker. Det er et kompleks system både når det gjelder prosjektering og drift, sier Moe.
– Det er landstrømsanlegg i USA og noen i Europa, men ikke tilsvarende de vi nå har her i landet. Vi har anlegg i Bergen og Ålesund. I Bergen har vi tre høyspentanlegg, i Ålesund to. I tillegg er det et anlegg i Kristiansand. I Norge er det flere anlegg enn i resten av Europa til sammen. I USA slipper de omformere slik vi må ha her, og anleggene der er dermed enklere og billigere å bygge, sier Moe.
Han sier de jobber med tilsvarende prosjekter på steder som Narvik, Nordfjordeid og Arendal.
– I tillegg jobber vi med det utenlandske markedet. Dette er systemer som kan eksporteres. Blant annet jobber vi med et prosjekt i Skottland.
Ifølge Moe jobbes det med tilsvarende anlegg i byer som Stavanger, Haugesund og Trondheim i regi av lokale kraftselskap.
– Stolt
Havnefogd Ole Christian Fiskaa får det overordnede ansvaret med driften av anlegget.
– Vi er stolt av å kunne tilby Europas nest største landstrømsanlegg for våre gjestende skip. Sammen med Bergen er vi nå en gigant i landstrømsammenheng i verden. Vi er glad for at cruisenæringen signaliserer at dette er noe de ønsker. Det er en forsikring om en bærekraftig fremtid, mener Fiskaa.
Plug Ålesund skal også drifte selskapet. Ålesundregionens havnevesen vil bidra i den daglige driften, samtidig som det er inngått avtale med selskapet Otera Infra knyttet særlig til høyspenningsdelen av tilkoblingsarbeidet.
– Det krever spesialkompetanse å drive anlegget. Planen er i utgangspunktet at vi skal kunne løse det i størst mulig grad med eksisterende bemanning.