Scancheholen brannstasjon

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

Stavanger kommune erstatter en gammel brannstasjon med to nye, plassert i Scancheholen og Lervig. Samarbeidskonstellasjonen totalentreprenør Kruse Smith Entreprenør, LINK Arkitektur, Teqva og Norconsult vant BVP-konkurransen om utformingen og oppføringen av begge. Stavanger kommunes prosjektteam og brukerne, Rogaland brann og redning, deltar også i trekantsamarbeidet.

Leverte over kravene

Brannstasjonen på Scancheholen ble overlevert før jul. Den fremstår som et signalbygg og vil kunne inspirere innen utforming, overvannshåndtering og miljø. Blant kravene fra Stavanger kommune var at bygget skal benytte 60 prosent fornybar energi, og at beregnet levert energi skal være minst 35 prosent under rammekrav i TEK 17. Oppnådd resultat ble 47 prosent. Krav til prosjektet var i tillegg 35 prosent klimagassreduksjon, sammenlignet med et referansebygg. Der er fasit 39 prosent reduksjon. Brannstasjonen har også oppnådd energimerke A for både kontordel og lett-industri del.

Høyst forenklet utlyste Stavan-ger kommune en konkurranse om å bygge to brannstasjoner med gitte tekniske kvaliteter, på definerte tomter. Totalentreprenør Kruse Smith med samspillspartnerne LINK Arkitektur, Teqva og Norconsult vant oppdraget ut fra design, gjennomføring og pris.

– Vi ønsket å utforme løsningen i samarbeid med LINK Arkitektur, som har tidligere erfaringer fra utvikling av brannstasjoner. Utformingen er gjort i en samhandling hvor en har trukket veksler fra dette og hvor brukerne i stor grad har fått komme med sine innspill, forklarer Geir Endresen, nettverks- og merkevareansvarlig hos Kruse Smith Entreprenør AS.

Brukerinvolvering

En brannstasjon er så mye mer enn vognhallen. For de ansatte er stasjonen også boligkvarter og i turnusperiodene benytter personalet mye tid innendørs. De skal ha ro til hvile og søvn, samt ordinære kontorfunksjoner, gode oppholdsarealer, treningsrom og kjøkken. Samtidig inneholder brannstasjonen trygghetsfunksjoner, som at personalet i størst mulig grad skal være skjermet fra røyk og kjemikalier.

– For Kruse Smith handler samhandling om å ta brukerne på alvor. Vi har lagt innsats inn i å forstå hva de står i, i sin arbeidsvirkelighet. Dette har vi forsøkt å omsette i rom og kvalitet, i bygget vi har realisert. Fordi samarbeidet med brukerne er viktig for oss, er vi svært takknemlige for at resultatet av brukerundersøkelsen viser at brukerne er 100 prosent fornøyd. Vi er også meget tilfreds med samhandlingen med Stavanger kommune og brukerne, Rogaland brann og redning, beskriver Kruse Smiths prosjektleder Livar Salte.

– Ja, brannstasjonene er virkelig et fruktbart trepartssamarbeid hvor alle bidrar, supplerer Geir Endresen.

Optimalisert utforming

Helheten bygger også på kompetansen fra underleverandører. Teqva var kritisk for leveransen, og ble derfor trukket inn allerede på planleggingsstadiet.

– Teqva har ansvar for det tekniske anlegget på begge stasjonene, det sikrer også gjenbruk av erfaringene. De andre fagene er kjøpt inn ut fra kriterier knyttet til markedspris, kvalitet og erfaringer fra utføring av arbeidet. Vi har hatt med oss gode medspillere, sier prosjektlederen.

Som forteller at tomten ikke er større enn den måtte være.

– Det er avstandsregler til vei og flere hensyn å ta. Vognhallens orientering var definert på forhånd ut fra utrykkingen. For vår del handlet det om å designe romplasseringene, beskriver han.

Bygget har tre etasjer. Nederst er vognhallen, med 10 utrykningsporter, samt vaskehallen, verksted, røykdykkerverksted og utrykningsgarderobe. Treningsrom, gymsal, kontorer og teknisk rom ligger i etasjen over. Øverst er boligdelen med kjøkken, stue og soverom. Her skal mannskapene spise, sove og slappe av mellom utrykningene. Plassert øverst, og med vestvendt terrasse – mot parken og Mosvannet – skjermes personalet mest mulig mot trafikkstøyen, samtidig som de får en flott utsikt.

Ideell orientert tomt

Scancheholen brannstasjon ligger på en liten trafikkøy, avsatt til formålet, mellom en påkjøringsrampe og motorveien. Tomten er valgt av Stavanger kommune, kunne knapt vært brukt til noe annet og har en ideell plassering. Herfra har kjøretøyene direkte tilgang til de nye tunnelene i Eiganes-Ryfast-systemet, til Ullandhaugtunnelen og kort vei til universitetsområdet hvor det nye sykehuset bygges.

Det er anslått at 70 prosent av utrykningene i Stavanger vil skje fra denne stasjonen. Den kommende brannstasjonen i Lervig etableres i direkte tilknytning til byens trehusbebyggelse i sentrum, mens Scancheholen brannstasjon er nøkkelen til beredskap for Ryfast.

Unngikk å tømme vannet

Plasseringen av tomten er nok mer ideell enn selve grunnforholdene. Det ligger kommunalteknisk infrastruktur over tomten og fundamenteringen er to meter dypere enn vannflaten i Mosvannet, som ligger like ved. Derfor står de nederste meterne av prosjektet i grunnvannet fra det som en gang dannet vannforsyningen til det første offentlige vannverket for Stavanger.

Da de begynte å traue ut tomten, måtte de tette vannårer som kom fra Mosvannet, for å ikke drenere dette ut i tomten. Derfor er denne mer eller mindre lukket, når det gjelder grunnvann. Det ble gjort ved å bygge en ringmur som er fundamentert ned til under de kommunaltekniske ledningene, som ligger på nedsiden, nærmest motorvegen.

Infiltrerer på tomten

Blant kriteriene til prosjektet var lokal overvannsdisponering, i forprosjektet beskrevet som håndtering gjennom lukket fordrøyning. Utbyggerne valgte å erstatte et lukket fordrøyningsmagasin av betongrør med en sprengsteinsfylling som infiltrerer nedbøren til grunnen, via et permeabelt betongsteinsdekke.

– Denne løsningen har spart prosjektet for et millionbeløp i investering. Vi benyttet granitt av ypperste kvalitet i et betydelig volum, for å skape god porestruktur for fordrøyningen. Det som ikke forsvinner i tomten, går ut i ledningsnettet via overløp, forklarer Livar Salte.

– Vi arbeidet på tomten i ett års tid etter at anlegget var utformet, uten avløp. I den tiden forsvant alt vannet i grunnen, og det regnet tidvis mye, legger han til.

Bruk av masser kan være en betydelig kilde til CO2-utslipp. Til prosjektet ble det benyttet gjenbruksmasse fra sykkeltunnelen som samtidig ble etablert på motorvegen. Av totalt 18.000 kubikkmeter masse var 17.000 kortreiste, ikke nyttbare masser.

Grønt tak

Ifølge totalentreprenøren er dette blant de første lokal-overvannsdisponeringsprosjektene (LOD) Kruse Smith har hatt i denne størrelsen.

– Tomten lå vel til rette for infiltrasjon, blant annet fordi så store mengder masse uansett måtte erstattes av grovere masser. Det var tilfredsstillende å danne fordøyingsareal samtidig med et areal av høy bæreteknisk evne ut av høykvalitetsmasser som representerer gjenbruk, beskriver mennene fra Kruse Smith.

Nedbøren infiltreres også gjennom grønne tak. Boligkvartalet er mindre enn etasjene under, og har en betydelig takterrasse. Utenfor denne er taket tekket med sedum, det samme er toppetasjen. Beplantningen skaper også et varierende innslag av vegetasjon og biodiversitet, og danner en fin overgang mot grøntstrukturen rundt Mosvannet.

Bæring og bærekraft

Prosjektet har plasstøpte konstruksjoner opp til gulv på grunn. Selve gulvkonstruksjonen i vognhallen er om lag 20 centimeter slipt betong. Prinsippet for hovedkonstruksjonen er betongveggelementer i de to første etasjene og bindingsverk i tre øverst. Så langt det har vært mulig, er det benyttet resirkulerte materialer og lavkarbon-betong.

I reguleringsplanen er det lagt vekt på miljø og tre. Dette gav føringer for valg av utvendig kledning. Brannstasjonen har utstrakt bruk av tre i fasaden. Valget falt på kledning fra Superwood og trefiberplater fra Trespa.

– Vi kunne fått en rimeligere løsning med andre typer kledning. Valget av disse produktene er knyttet til det visuelle uttrykket, levetid og kvalitet, sier Salte.

Interiøret består av en moderne og solid miks mellom røff betong og eikepanel.

Egenlevert energi

Bygget varmes opp via vannbåren varme. Energien hentes ut fra grunnen via seks energibrønner. På taket ligger solcellepanel, som leverer strøm til bygget.

– Miljøkravene til brannstasjonene er meget høye. Norconsult har analysert resultatene og vi har dokumentasjon på at resultatet er enda bedre enn kravene. Han sier dette er noe de i teamet har jobbet intens for å klare å nå sammen.

– Resultatene bygger både på byggfaget og de tekniske løsninger som Teqva har vært med på å levere, svarer prosjektlederen.

De kunne ha oppnådd de samme resultatene for brannstasjonen som nå bygges i Lervig. Dette lar seg ikke gjøre, knyttet til tilkoblingsplikten til fjernvarmenettet fra Lyse.

De mener dette er den fineste brannstasjonen i landet og både kommunen og brukerne er meget fornøyd.

– Vi er stolt og takknemlige over å ha lykkes med å få til en god samhandling, noe som er meget viktig i et så spesielt og sammensatt bygg, svarer representantene for Kruse Smith i Rogaland samstemt.