Kulturhuset i Bergen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

Byggherre er Kulturhuset i Bergen AS, eid med 50 prosent hver av Ingolf Sundfør Dahm og Yngvill Nydal. En til En Arkitekter har tegnet kulturhuset, som OBAS Vest har bygget i en samspillsentreprise. Samlet areal er på 3.200 kvadratmeter. Entreprisekostnaden er på 62 millioner kroner uten merverdiavgift.

Kulturhuset har fire etasjer og rommer restaurant med mesaninetasje, tre scener/klubblokaler, tre barer, galleri, møte- og konferanselokaler, kontorer og takhage. I tillegg er det tre etasjer med kontorlokaler i etasjene over restauranten.

Bygget skal være et sted med lav terskel og stor bredde. Siden åpningen i september 2021 har det blitt holdt mange konferanser, konserter, festivaler, markeder og utstillinger i bygget. Kafeen i første etasje er holdt åpen siden bygget ble tatt i bruk. Bygget vil ha en viktig nærmiljøfunksjon som kulturformidler, oppholdssted og arbeidsplass. Musikk, design og arkitekturfokus er styrket gjennom at Design Region Bergen, En til En Arkitekter og Made Management har sine baser på bygget.

Byggeleder Stig Martinsen i OBAS Vest forteller at plassering i bykjernen ga tidvis krevende riggfasiliteter. Han sier at Covid-19 også var en utfordring.

Bakeri og trykkeri

Arvid Bjerkestrand i En til En Arkitekter forteller at Vaskerelven 8 ble bygget rundt 1890 og er oppført i nyrennesansestil, med element fra antikk arkitektur.

– Frem til 1908 var det stall og vognremisse i første etasje og leiligheter i etasjene over. I 1908 ble det i første etasje etablert kolonialbutikk mot gaten, og bakeri i bygget mot nord, sier Bjerkestrand.

John Grieg Boktrykkeri kjøpte Vaskerelven 8 etter bybrannen i 1916 og bygget lokalet om til trykkeri. Bakeriet mot nord ble revet, og erstattet av et mer industrielt bygg som inneholdt trykkeri i første etasje og bokbinderi i andre etasje. Trykkeriet drev publisering og produksjon i lokalene frem til 2008. Da overtok Kunsthøyskolen i Bergen lokalene og hadde bibliotek, undervisnings- og utstillingslokaler her frem til den nye Kunsthøyskolen åpnet i 2018.

Styrke byggets nye identitet

Bjerkestrand forteller at fasaden mot Vaskerelven har blitt restaurert og tilbakeført til opprinnelig stand med balkonger og ornamenter. Noen få nye og enkle elementer er tilført, for å styrke byggets nye identitet.

– På det eksisterende takflaten på nabobygget mot syd er det etablert en takhage med gode sol- og utsiktsforhold. Takhagen blir med sin tilknytning til forsamlingslokaler, bevertning og kontorer et viktig felles møtepunkt og støtter opp om sambruk og optimalisering av arealbruk. Takhagen vil styrke byggets rolle som møtested i sentrum.

Den tilpasser seg et klima i endring gjennom å tilrettelegge for biologisk mangfold, grønne omgivelser og god luftkvalitet i form av overvannshåndtering og vegetasjon, sier Bjerkestrand.

I det sentrale gårdsrommet er det etablert et åpent trapperom over tre etasjer med glasstak og vegg av glassbyggestein, som fører ut til takhagen. Et glasspåbygg over byggets opprinnelige gesims danner en ny etasje mot Ole Bulls plass.

Bygget er L-formet. Heis, vertikale rørføringer og kjøkkensoner er samlet i det indre hjørnet, slik at begge fløyer kan betjenes fra en felles kjerne. For å frigjøre mest mulig areal til bruk på gateplan er hovedandel av tekniske rom, kjøkken og birom plassert i kjeller. Det har vært stort fokus på tilgjengelighet i alle deler av bygget. Alle soner kan nås trinnløst og taktilitet og kontrastfarger følger byggets opprinnelige palett.

Deler av denne bygningsmassen er tilført utvendig isolasjon med puss der det ikke går ut over byggenes historiske lesbarhet. Alle vinduer med antikvariske kvaliteter er beholdt, på innsiden er det tilført heldekkende, trelags varevinduer.

Ifølge Bjerkestrand har den private finansieringen av Kulturhuset medført andre spilleregler enn i tilfellet med statlige kulturhus.

– Det har vært en spennende utfordring, nettopp fordi det er klare begrensinger i hvor mye vi har kunnet gjøre, samtidig som målet har vært å modernisere bygget. Det var ikke så veldig mye igjen av den opprinnelige bygningsmassen, og vi var nødt til å skifte ut for eksempel tak og dekker for å ivareta dagens bygningstekniske krav. For å få plass til kjøkken og tekniske rom uten at disse tok dyrebart areal på inngangsetasjen ble hele kjelleren gravd ut og senket med nesten to meter. Det har vært en stor utfordring å løfte byggets funksjonalitet; slik som heiser, ventilasjon, og så videre. Men nå er det på plass, noe som gjør at huset er klart til å kunne brukes i mange tiår fremover, sier Bjerkestrand.

Bærekraftig

Å ha en bærekraftig profil har vært et mål for Kulturhusets initiativtakere siden starten, og å ta vare på så mye som mulig av de originale materialene har vært en viktig del av dette.

Gamle teglvegger, vinduer, fliser, trapper og overflater er gjenbrukt og beholdt der det er mulig.

– Det har vært en morsom prosess der vi har gravd og plukket frem forskjellige elementer fra det opprinnelige bygget, og vi har hatt dette som utgangspunkt i hele konseptet, også i fargevalget. Vi ønsket å bruke mye farger i bygget og alle farger vi har brukt har tatt utgangspunkt i de eksisterende fargene vi har funnet, sier Nina Frisk i En til En Arkitekter.

– Vi ønsket samtidig at det skulle være tydelig hva som var tilført av nye materialer.

Alle varevinduer og dører er for eksempel utført i natureloksert aluminium, i kontrast til de gamle. Glassgalleriet er utført uten utvendige sprosser, med fugete mellomrom for et mest mulig presist uttrykk, sier Frisk.

Sosiale soner er plassert med best tilgjengelighet til gate og der bygningskroppen i tillegg har fleksibilitet, romlighet og gode dagslysforhold. Arbeidsareal er plassert øverst i bygget med gode dagslysforhold og gjennomlys.

– Det tilrettelegges for arkitektoniske løsninger som kan nyttes av flest mulig brukere gjennom døgnet ved sambruk og tilpasning til nye funksjoner. Romslig takhøyde, gjennomlys, alternative innganger, store vindusflater, tilgjengelige uterom og solid struktur gir bygget en iboende fleksibilitet. Fleksibiliteten styrkes ved at de store lokalene i får en mer åpen form ved fjerning av søyler, og nye fleksible skillevegger. Vi har ikke klart å beholdt så mye som vi ønsket av de gamle materialene, noe var i for dårlig stand, noe holdt ikke brannkrav og noe ble det for store kostnader med å sette i stand. En ting vi er spesielt stolte over at vi klarte å gjenbruke er hexagon flisene i gulvet i restauranten, sier Frisk.

Utvidet kjeller

Stig Martinsen sier at det ble gravd ut cirka 400 kubikkmeter med masser i kjelleren. Plass for heissynk, pumpesynk og fettutskiller er skapt med hydraulisk sprenging. Det er utført peling for å kunne bygge nytt trapperom.

Eksisterende bærende konstruksjoner er supplert med nye dekker i stål og tre i frembygget og nye dekker av betong i bakbygget og over ny kjellerdel. Det er nytt tak i stål og tre i frembygget, av stålprofiler (flatt tak) over galleriet i frembygget og stålbæring med glasstak over nytt hovedtrapperom.

Fasaden mot Vaskerelven har mur i første etasje og rød tegl videre opp. Historiske vinduer er beholdt, med Sapa aluminium varevinduer på innsiden. Galleriet er bygget med Sapa fasadesystem uten utvendige glassprofiler, med fuge mellom glassene.

Det har blitt montert Sto-vario pussystem og fasaden mot Den blå steinen har det blitt montert luftet fasade. Det er betonggulv i kjeller og på plan 1 og parkett i resterende areal. Det er åpen himling med synlige tekniske føringer i restaurant, pub og selskapslokale.

Bygget har to heiser, en av dem båreheis. Mot gaten har restauranten et atrium over to plan.

Støtte fra Enova

Oppvarming av lokalene skjer med radiatorer/konvektorer på vegg og vannbåren gulvvarme, basert på fjernvarme. Bygget har balansert ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner, vannbåren varmebatteri og med integrert kjøling og automatikk. Det leveres ventilasjonskanaler med en VAV-sone per etasje, fordelingskanaler, sonespjeld og luftfordelingsutstyr. Det legges opp til sentrale avtrekk i arealene. For kjøkken etableres eget separat ventilasjonsanlegg. Byggherre har fått innvilget støtte fra Enova.