Olav Kyrres gate 22

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Byggherre er Nordea Liv Eiendom og OBAS Vest har utført rehabiliteringen i en totalentreprise. MAD Arkitekter har, sammen med Sane på interiør, hatt arkitektoppdrag. Malling & Co Eiendomsutvikling har hatt prosjektledelse og skal forvalte bygget. Samlet areal er på 8.500 kvadratmeter, fordelt på ni etasjer, medregnet en underjordisk parkeringsetasje. Kontraktssummen er på 112 millioner kroner uten merverdiavgift. Rivning startet i august 2020 og bygget stod ferdig i april i år.

Prosjektleder Simen Nord i OBAS Vest forteller at koronapandemien var en stor utfordring.

– Vi holdt på under hele pandemien. En annen utfordring var mangel på riggplass. Da hjalp det ikke at de tre gatene rundt bygget (Olav Kyrres gate, Foreningsgaten og Christies gate) er blant Bergens mest trafikkerte. Vi måtte fylle bygg-avfall i big bags og heise dem ut med tårnkran, sier Nord.

Det ble brukt BIM (samlemodell) under arbeidet, men ikke BIM-kiosk. Lean construction ble praktisert i form av lean-tog.

Kontorer og møbler

Det er en møbel- og interiørforretning (Slettvoll) og en eiendomsmegler (Privatmegleren) i første etasje. Videre opp er det kontorer for Nordea, advokatfirmaet BAHR. Bergen Maritime, Bergen Kommunale Pensjonskasse og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. I sjuende etasje er det en husrestaurant, drevet av Søtt og Salt. Leietakerne har en kombinasjon av cellekontorer og kontorlandskap.

Tidstypisk postmoderne uttrykk

Fagleder Celia Glanfield i MAD Arkitekter forteller at Olav Kyrres gate 22 opprinnelig ble tegnet av Arkon og ført opp i 1989.

– Bygningen strekker seg over en hel kvartallengde, og har to markante og formete hjørner, mot Christies gate og mot Olav Kyrres gate. Bygget har et postmodernistisk og tidstypisk uttrykk. Bygningens arkitektoniske lesbarhet kommer til uttrykk i form av de geometrisk formede hjørnemotivene, samt vindusinndeling og dimensjoner som veksler mellom tette og åpne felt, både på fasade og takflater, sier Glanfield.

Hun sier at bygningens arkitektoniske verdi ligger i dens klare tidstypiske postmoderne uttrykk, og det var derfor viktig at tålegrensen for endringer ikke ble overskredet ved transformering av bygget.

– Det første vi begynte med var å gjøre en vurdering av hvor denne tålegrensen ligger. Vi valgte ut noen områder der vi åpnet opp for mer lys og større åpninger i fasaden uten at dette ble for dominerende i forhold til opprinnelig uttrykk. For å gi en større nærhet mellom forbipasserende og det som skjer på innsiden av bygget har inntrukne fasader blitt flyttet nærmere fortau. Smijernsornamentikk har blitt introdusert foran vinduene som viderefører det geometriske originale formspråket, samt er med på å skape dynamikk på gateplan. Aluminium rundt vinduer og alle nye element har fått en ny sammenbindende rødbrun farge som henger seg på farge på nabobygg og kvartalet for øvrig, sier Glanfield.

En ting som er spennende og utfordrende med eksisterende bygg er hvor mye man kan introdusere av endringer, tilpasset ny bruk og ny tid, uten at det går på bekostning av byggets originalitet.

– Det har det vært en lang prosess i dialog med byantikvar for å finne riktig nivå å legge seg på. Dette gjelder både mengde og form på nye takopplett, vindusåpninger samt detaljering og ornamentikk i fasaden. Vi har valgt å videreføre de geometriske formene samt materialegenskaper fra byggets opprinnelse inn i det nye interiørkonseptet i form av blant annet brystning i terrasso, avrundede vegger og spesialtilpassede geometriske møbler samt innvendig skilting. Det er gjort en stor jobb med kartlegging av elementer som kan gjenbrukes både med sin opprinnelige form samt ved tilpasning og justering mot vår tids behov, sier Glanfield.

Glassfasader

Bygget er rektangulært med avrundede hjørner mot sørvest og nordvest. Grunnflaten er på cirka 1.000 kvadratmeter. Det er tatt vare på to lindetrær som står på fortauet mot Foreningsgaten ved byggets nordvestre hjørne.

Bærende konstruksjon er i stål og hulldekker. Taket er dels flatt og dels skrånende. Den flate delen bæres av q-dekker og har fått ny isolasjon av steinull og ny tekking av asfaltbelegg. På den skrå delen er det ny båndtekking av aluminium. I sjuende etasje er det satt inn flere vertikale takvinduer, som har gitt bedre lysforhold i lokalene.

De lyse steinflisene på fasadene er beholdt. Alle vinduer er skiftet. På de store vinduene i andre etasje er det utsmykninger med smijern, utført av Smihuset. Det er rette og skrånende glassfasader i husrestauranten i sjuende etasje og buede glassfasader i over flere etasjer i hjørner mot nordvest og sørvest. Utenom at en svalgang er flyttet, ser fasadene i stor grad ut som de gjorde før rehabiliteringen.

Det er teppeflis i kontorene, parkett i husrestauranten og vinyl på kjøkken og sliteområder. Det er terrasso på gulvet i hovedinngangen og på gulv, trinn og nederste del av veggene i hovedtrappen. Innervegger er faste. Det er åpen himling i husrestauranten og i Privatmeglerens kontorlandskap og systemhimlinger i kontorarealene.

Nye tekniske anlegg

Alle tekniske anlegg er nye, inkludert to nye heiser. Det er et ventilasjonsrom i sjuende etasje og et teknisk rom i underetasjen. Det er 20 centimeter isolasjon i yttervegger og i snitt 20 centimeter i taket. Vinduer og glassfasader har en U-verdi på 0,7.

Der er benyttet varige, miljøvennlige og vedlikeholdsvennlige byggematerialer. Hoved-inngangen ligger midt på bygget, mot Foreningsgaten. Privatmegleren og Slettvoll har egne innganger i de buede hjørnene. Bygget har universell tilgjengelighet. Alle leietakere har egne sosiale soner, i tillegg kan husrestauranten brukes som sosial sone.

Det er absorbenter i himlingene i husrestauranten og hos Slettvoll. I kontorarealene er det mye dobbel gips i innvendige vegger. Bygget er fullsprinklet.

Det er solavskjerming med elektrokromatisk glass i sjuende etasje, i halve andre etasje og i buede glassfasader. Utenfor husrestauranten ligger det en takterrasse.

I parkeringskjelleren er det oppstillingsplasser for 14 biler og plass til 48 sykler. Fra de øverste delene av bygget er det utsikt mot Bergen sentrum og byfjellene.

Nord sier at gjenbruk av byggematerialer har vært viktig. Vindusglass er gjenbrukt som glassvegger i møterom. Himlinger, systemvegger og parkett er også gjenbrukt. Før prosjektet startet ble det holdt en felles workshop sammen med Grønn Byggallianse.

Sorptivt anlegg

Olav Kyrres gate 22 er prosjektert og rehabilitert etter Tek17. Oppvarming er basert på fjernvarme og skjer med radiatorer. Ventilasjon er balansert og har varmegjenvinning. Et av Bergens første sorptive anlegg dekker kjøling for møteromssenter i andre etasje, mens resten av bygget kjøles av vanlige kjølemaskiner med propan samt tørrkjølere plassert på tak. I et sorptivt anlegg tørkes luft tørkes med fjernvarme og fuktes med vann som kjøler luften ned når vannet fordamper. Bygget er i energiklasse D og har beregnet energibruk på 167,5 kWh per kvadratmeter per år.

70 personer var med da byggeaktiviteten var på topp. Bygget er rehabilitert uten fraværsskader.