Bamble brannstasjon

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I midten av januar var den nye brannstasjonen langs øvre vei mellom Stathelle og Langesund i Bamble operativ. Den erstatter de tre stasjonene, Eik og Herre i Bamble og Brevik i Porsgrunn.

Stasjonen ligger strategisk til tett trehusbebyggelse mellom Langesund, Stathelle og Brevik. Samtidig som den dekker E18, Vest-Bamble, Herre og utkantstrøkene bra. I tillegg har de en båttjeneste som får et helt nytt bryggeanlegg med sjøbu i umiddelbar nærhet på Croftholmen på Stathelle.

– Det er som om vi har vunnet i Lotto, sier stasjonsansvarlig for Bamble brannstasjon Henning Rogn i Grenland Brann og Redning, mens han viser Byggeindustrien rundt i den nye stasjonen. Tydelig fornøyd med løsningene og logistikken de har fått til sammen med totalentreprenør HRL, og ikke minst at de har fått en brannstasjon tilpasset deres behov.

Krav og forskrifter

– Vi etablerte Grenland Brann og Redning for en tid tilbake, og da er det gjort en del grep for å få en mer samordnet tjeneste. Kommunegrensene er visket ut nå, så det er nærmeste enhet som gjelder for å bistå innbyggerne. For å heve beredskapen i dette området og i dette nedslagsfeltet her, så vi behovet for en ny og moderne brannstasjon. Dels for å dekke innbyggernes behov, og et betydelig større område. I tillegg har vi mange krav fra for eksempel arbeidstilsynet i forbindelse med hvordan du må håndtere materiell og forurenset utstyr, som gjorde at vi måtte gjøre noen grep, forteller Rogn til Byggeindustrien.

– Hva er det som er viktig for dere som brukere når dere skulle få en ny brannstasjon?

– Det er mange ting. Det ene er at vi imøtekommer alle krav og forskrifter. Vi har lagt veldig stor vekt på at det skal være en praktisk, effektiv og oversiktlig stasjon. Vi har ikke lagt vekt på noe luksus, men enkel standard med fokus på arbeidsflyt, svarer han.

Rogn roser HRL, og hvordan de har lyttet til brukerne. Han har jobbet med eiendom i kommunen tidligere, men aldri har vært med på et prosjekt med så stor brukermedvirkning.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere kommet med?

– Det er en lang liste, men det har gått mye på funksjonalitet. Det er klart at brannstasjon er et såpass spesielt bygg. Vi driver med mye spesielle ting. For eksempel har vi hatt fokus skitten og ren sone og skadelige stoffer vi drar med oss inn, og hvordan vi løser det. For eksempel at betonggulv tåler det vi skal bruke det til, at rom har de nødvendige soner og arbeidsflyt er veldig viktig for oss, svarer han.

Tre fløyer

Resultatet er 4.200 kvadratmeter med brannstasjon fordelt på tre forskjellige fløyer. En administrasjonsdel med kontorer, en mannskapsdel og del med lager og vognhall. Så er det treningsrom og gymsal med garderober i tillegg.

Prosjektleder Ronny Larsen i HRL legger heller ikke skjul på at brukernes ønsker har blitt hørt i prosjektet.

– Hovedtanken er arbeidsflyten gjennom hele som bygger på brukernes premisser, og ikke på arkitektens premisser, sier han til Byggeindustrien.

– Du har jo soverom som har en høy standard i forhold til lyd. Så har de en brukerdel som ligger rett ved siden av, både med treningsrom og gymsal. Det skal passe for alle individer her. For eksempel gulvet som ligger på treningsdelen er bygget opp uavhengig av de andre gulvene, slik at du ikke får lydsmitte mellom. Det er mange små finurligheter i bygget, men ikke noen veldig spesielle løsninger, legger han til.

Tradisjonell byggeprosess

I august 2022 satt HRL spaden i jorden. – Først rensket vi tomten, sprengte, gravde ned masser og fylte ut med sprengstein på resten av tomten. Alt står på enten sprengte eller utfylte masser. Så var det all infrastrukturen i grunnen. Vi har lagt om et bekkeløp og høyspentkabler for å komme i gang. Så var det grunn og fundamenter, og det er stål og betongelementer i dekkene her. Det er elementer på yttervegger, og alt annet innvendig er plassbygget, forklarer Larsen.

Han kaller det en tradisjonell byggeprosess, hvor byggetiden på 16 måneder kanskje var den største utfordringen. Samtidig måtte man tilpasse bygget for den litt spesielle driften

– Det har vært mange runder med porter og gulv, og det som direkte berører brannvesenet i forhold til driften deres. Så har vi hatt stor runde med brukermedvirkning for å tilpasse hvert eneste rom, understreker også HRL-prosjektlederen.

Når man går rundt i bygget ser man tydelig at det er tenkt mange tanker rundt logistikk av både brannmenn, maskiner og utstyr. Inndelingen i rene og urene soner er satt i et system som skal forhindre farlige stoffer å komme lenger inn i bygget enn man må.

Byggets første etasje er også et eksempel på gode løsninger for arbeidsflyt. I hovedgangen kan man se tvers gjennom hele bygget. I tillegg er det enkelt å komme seg fra andre etasje. Enten via trapper eller den tradisjonelle brannstanga. Stanga er for øvrig det eneste som har vært med fra de gamle stasjonene.

Erfaring

Arkitekt- og rådgiverselskapet IVERK fra Haugesund har hatt ansvaret for detaljprosjekteringen, og de har tatt med seg erfaringer fra andre brannstasjoner inn i prosjektet. Dette var riktignok et av de første prosjektene selskapet fikk etter at de ble startet opp i februar 2022, men erfaringene fra prosjektering av to andre brannstasjoner hos den forrige arbeidsgiveren var viktig å ha med seg.

– Det spesielle med brannstasjoner er at det er et multifunksjonelt bygg. I dette tilfelle med en boligfløy, kontorfløy, gymsal garasje til utrykningskjøretøy og en stor garderobeavdeling med maskiner til vasking av utstyr. På brannstasjoner får du en god del utfordringer med branncelleinndeling og lyd. Så får du bygninger som inneholder forskjellige temperatursoner. Vognhallene til kjøretøy er for eksempel en kjølig sone, mens store deler av resten av bygget er varme soner. Så inneholder det jo to typer arbeidsplasser. Arbeidsplasser for folk flest, som kontor, og for beredskapspersonell med ulike krav og forutsetninger, sier prosjekteringsleder Glenn Kolberg i IVERK til Byggeindustrien.

Han forteller at de kom inn i prosjektet i detaljprosjekteringsfasen etter at Stein Halvorsen Arkitekter hadde utformet bygget i skisse- og forprosjekt.

– En av utfordringene med bygningen er at den er satt sammen av ulike konstruksjonsprinsipper. Her har man forskjellige typer konstruksjoner i tak og vegger, som gjør at du får veldig mange byggtekniske detaljer. Deler av taket er utført med lett-tak-elementer, andre deler med hulldekker og tredje del er utført med fagverk av stål med plater på. Overgangene mellom de ulike delene er utfordrende og må løses, men det har vi gjort på en god måte, sier Kolberg.

Han benytter også anledningen til å rose HRL, og mener at deres stødige prosjektledelse var en fordel for deres leveranse.