Fevik skole

Den nye skolen skal huse skoleelever fra 1. til 10. klasse – det blir altså en kombinert barne- og ungdomsskole med 560 elever. Det totale arealet for det nye bygget er på 9.500 kvadratmeter og kontraktssummen med totalentreprenør BRG var på 147 millioner kroner eks. mva.

– Når vi ser hvordan det har blitt, så er vi veldig fornøyd med det vi har gjort. Vi har levert et flott bygg og et flott uteanlegg til riktig tid, og kan være stolte over produktet, sier BRGs prosjektleder Erling Ulland Eriksen.

Halvannet års bygging
BRG startet med å rive den gamle skolen i april 2012. De var i gang med bygge-
arbeidene den samme sommeren, og overleverte halvannet år senere – 2. desember i fjor.

– Vi har satt stor pris på et meget godt samarbeid med byggherren Grimstad kommune. Samarbeidet har vært konstruktivt og løsningsorientert, og vi har hatt en felles interesse om å få til et bra bygg, sier Ulland Eriksen.

Prosjektlederen sier at den største utfordringen underveis, har vært å holde fremdriften.

– Det var spesielt utfordrende når alle fag var inne i bygget samtidig, men det gikk bra. Det er jo fordelen med et såpass stort bygg, at man som oftest har flere alternative angrepspunkter å sette inn trykket på. Vi har også klart å håndtere leveranseforsinkelser, sier han.

Enova-tilskudd
Bygget er reist i stål og betong. Taket er lett-tak fra Masonite i Sverige. I yttervegg er det brukt teglforblending og tre. Bygget er fundamentert på faste morenemasser og etasjeskillene er i hulldekker. Skolen er bygget i henhold til Tek10, og har VAV-ventilasjon, vannbåren varme i rør og en kombinasjon av el-kjele og varmepumper.

– Fevik-prosjektet har også fått Enova-tilskudd som lavenergibygg i klasse 1, forteller prosjektlederen.

Det har vært et stort fokus på vedlikeholdskostnader og varighet. Fasadene er vedlikeholdsfrie med tegl og Formica-plater. Innendørs er det gulvbelegg med oppkant og veggene er systemvegger med doble robustplater.

Signalfarger
Det er Link arkitektur AS som har tegnet den nye skolen på Fevik, og som har lagt forutsetningene for at bygget oppnådde lavenergi-klassifisering.

– Vi har tegnet bygget ganske kompakt, så det var egentlig ikke så mye som skulle til for å oppnå lavenergiklassifisering, sier sivil-arkitekt Svein Roar Koppen i Link Arkitektur.

– Vi har blant annet latt det være en del synlige betongvegger inne, som magasinerer varme, og gjør at temperatursvingningene ikke blir så store, sier han.

Når man skal bygge en så stor skole, så er det fort at man ender opp med en stor kloss, mener arkitekten.

– Vi har i stedet forsøkt å gjøre skolen kompakt og effektiv, med noen forbindelser på tvers av skolen. Fasaden i lys tegl er valgt for å passe inn med den lyse trehusbebyggelsen i området, sier Koppen.

Skolen er delt i to sider – en for første til og med fjerde klasse, og en til de som er i fra femte til tiende trinn.

– Vi har lagt spesialrommene som musikk- og naturfagrom og fellesarealene i midten, slik at det blir korte avstander for elevene.

På en stor skole med mange trinn, kan det være en utfordring for barna å vite hvor de skal ferdes. Det har blitt løst med signalfarger.

– Det går en gul vei fra inngangene og inn til garderobene og undervisningsrommene for elevene, slik at de enklere kan orientere seg. Det går en grønn vei gjennom det som er fellesarealer, og en rød vei der hvor lærerne og besøkende til folkebiblioteket har sin inngang, sier arkitekten.

– Drømmeland
Det er Dineke Tingstveit som har gleden av å være rektor på det nye skolebygget. Hun sier det var helt nødvendig å få til en nye skole på Fevik.

– Det er et område i vekst, og så lenge jeg har visst om Fevik skole, så har den vært for liten. Man har brukt grupperom, privathus og i verste fall lagerrom til undervisning. Heldigvis besluttet politikerne, med påtrykk fra lokalbefolkningen, at det skulle bygges en helt nye skole med ti trinn og plass til 750 elever, sier rektoren.

– Det har blitt veldig bra. De løsningene vi har planlagt fungerer godt. For de ansatte er det jo nærmest som å komme til himmelen, i forhold til slik det har vært. Flere var i ferd med å søke seg over til andre skoler, forteller hun.

Rektoren er spesielt fornøyd med signalfargene som elevene kan følge.

– De minste barna vet at de skal følge den gule veien for å krysse skolen, så det har blitt et genialt hjelpemiddel, sier rektor Tingstveit.

Mens lærerne har fått romslige arbeids- og møterom, har elevene fått egne garderober og et flott uteareal. Det er to områder i skolegården – ett for de minste og ett for de større barna. Totalt 30 dekar med fotball, bandy, basket, klatrestativer og mye mer står klare til friminuttene.

– Heldal Entreprenør AS og Landskapsentreprenørene AS har gjort en veldig god jobb med utomhusarealene. De har imponert meg, sier prosjektleder Ulland Eriksen fra BRG.

– Fasilitetene har litt å si
Elevene i barnetrinnet hadde sin første skoledag på den nye skolen 6. januar. Ungdomsskoleelevene er først på plass til høsten.

– Det blir spennende å se hvordan det blir når alle er på plass her. Allerede nå er det foreldre som ringer fra andre bydeler og ønsker at barna deres skal gå på denne nye skolen, så det er klart at fasilitetene har litt å si, sier rektor Dineke Tingstveit.

I prosjektets HMS-arbeid har det vært spesielt fokus på rapportering av uønskede hendelser og nestenulykker, med gode resultater. Det har ikke vært fraværsskader i prosjektet. Faktisk så feiret BRG nylig tre år uten fraværsskader i selskapet.