Alta omsorgssenter

Altas nye omsorgssenter ligger midt i Alta sentrum og er en storsatsning fra kommunen, som har investert nærmere 1 milliard kroner i helsebygget.

Prosjektet er en totalentreprise med Peab Bjørn Bygg som totalentreprenør og Alta kommune som byggherre. Omsorgssenteret er tegnet av Stein Halvorsen Arkitekter.

– Hensikten med byggingen av Alta omsorgssenter var først og fremst å øke kapasiteten på sykehjems- og omsorgsplasser samt å effektivisere driften. Den ga også kommunen muligheten for å legge ned to mindre sykehjem som var bygget på femti- og sekstitallet og som var uhensiktsmessig for dagens drift, sier kommunens prosjektleder for utbygging, Johan Fredrik Nilsen, om bakgrunnen for prosjektet.

Tomta er på cirka 40.000 kvadratmeter, og Nilsen opplyser at den tidligere var bebygd og brukt som base for et dag- og arbeidssenter for psykisk utviklingshemmede. Dette er nå flyttet til et nytt og moderne bygg på annen lokasjon i Alta. Noe av tomtearealet var også benyttet til parkering.

Grunnarbeidene ble utført i egen entreprise av entreprenør Kåre K. Kristensen. Peab Bjørn Bygg startet arbeidene i januar 2018 og overleverte bygget 1. september 2020 – en total byggetid på 32 måneder. Kontraktssummen har vært på 655 millioner kroner eks mva.

Grunnvarmeanlegget består av et kombinert varmepumpe- og kjøleanlegg (energisentral) samt en brønnpark. Brønnparken består av 100 energibrønner med borehullsvarmeveksler, og brønnene har en snittdybde på cirka 195 meter.

De fem bygningene består av flere avdelinger og funksjoner, med totalt 60 heldøgns bemannede omsorgsboliger, hvorav 6 for yngre brukere. De 108 sykehjemsplassene er fordelt på 72 langtidsplasser og 36 korttidsplasser. Alle byggene er forbundet med hverandre, med adkomst på bakkeplan i separate innganger. Omsorgssenteret er også tilknyttet Klinikk Alta (tidligere Alta nærsykehus).

Bygningsmassen forøvrig inneholder administrasjon for omsorgssenteret, allrom med resepsjon, kafé/kantine, storkjøkken, dagsenter for eldre, helsestasjon for eldre, legekontor for sykehjemsleger, rehabiliteringsavdeling, base for hjemmetjenesten, legesenter, samt velværeavdeling med frisør, fotterapeut etc. I tillegg kommer parkeringsareal samt teknisk areal og funksjoner.

Konstruksjon

Prosjektsjef Roy Gunnar Berg forteller at byggene er direktefundamentert på avrettet grunn. Bygg A har et bæresystem med betongfundamenter og stålsøyler, og etasjeskillere av hulldekker. På de øvrige byggene er både yttervegger, tak og balkonger i massivtre.

For Tromsø-entreprenøren PEAB Bjørn Bygg, som også har avdeling i Alta, er dette selskapets første prosjekt i massivtre – og det største de har bygget så langt. Det er også Nord-Norges største massivtreprosjekt.

– Erfaringen med å bygge i massivtre er veldig god. Det har vært ganske annerledes enn det vi vanligvis gjør, blant annet må man være veldig tidlig ute med prosjekteringen og med å få inn tekniske fag, sier Berg til Byggeindustrien.

Store leveranser

Han opplyser at det gått med omlag 9.500 kubikkmeter betong og 4.000 kubikkmeter massivtre tilprosjektet.

– Det har vært store leveranser, og ikke mindre enn 88 trailere med mer enn 5200 massivtreelementer, hver med unik ID, har blitt fraktet fra Riga til byggeplassen, sier Berg.

Han forteller også at det har gått med nærmere 450 søyler og vinkler i stål, og over 180.000 skruer fordelt på 20 ulike typer i forbindelse med massivtremontasjen.

Har dere støtt på noen spesielle utfordringer?

– I et byggeprosjekt er hver dag en utfordring. På dette prosjektet har det vært kort byggetid, og det å bygge i massivtre er nytt for alle parter. Men det har gått veldig bra, mye takket være nitidig planlegging, topp lagånd og et utrolig godt samarbeid mellom alle involverte parter, sier Berg.

Han trekker spesielt frem det gode teamarbeidet som en viktig suksessfaktor.

– Alle har vært med og dratt lasset for å komme i mål. Det som har dukket opp underveis har vi løst fortløpende, og jeg vil rose alle mine dyktige kolleger og andre aktører som har gjort en fantastisk jobb, sier Berg – og opplyser at det på det meste har vært mer enn 200 arbeidere i sving på byggeplassen samtidig.

Han forteller at hele funksjonærteamet på 14 personer fra PEAB Bjørn Bygg er fra Alta.

– Dette har vært et utrolig spennende og veldig givende prosjekt å få være med på. Vi er ydmyke over å ha fått vært med på å realisere et slikt praktbygg i egen hjemby, sier Berg.

Prosjektet har bidratt til at Peab har tatt ytterligere steg i bruk av teknologi, med blant annet daglige gjennomganger av 3D-modeller og bruk av nettbrett i produksjonen. Ved hjelp av landmålingsprogrammet Rigelmap har man koblet sammen dronefotograferte ortofoto med tegninger og innmålte data som gjør at man kan zoome helt inn i tegningen og samtidig navigere rundt i byggegropen med samme nøyaktighet som nettbrettet har.

Arkitektur

Arkitekt Stian Sollie i Stein Halvorsen Arkitekter forteller at de på et så stort bygg som Alta omsorgssenter har lagt betydelig vekt på nedskalere volumene fra institusjon til bolig.

– De ulike funksjonene er delt opp i flere mindre bygninger med innendørs forbindelse for en hjemliggjøring for beboerne. Administrasjon, drift og parkering er lagt inn i det skråendende terrenget med boligene på takhagen over, og inviterer den omkringliggende furuskogen inn mellom boligene, sier han.

Sollie peker også på at det var viktig å kunne tilby noe mer enn kun et omsorgssenter i den viktige forlengelsen av hovedgaten i sentrum, fra Nordlyskatedralen til Universitetet.

– Vi har derfor skilt ut et nærsenter med hovedinngang for alle beboere, besøkende og ansatte, og med funksjoner som danner et møte mellom beboere og øvrige altaværinger – godt synlig fra sentrum, sier han.

Et annet vesentlig premiss i utformingen av senteret var et mål om gi beboerne friheten til å kunne gå tur både ute og inne, og det har også vært et mål om å bruke trematerialer i så stor grad som mulig.

– Eksponerte massivtrekonstruksjoner, finérplater innvendig og trekledning utvendig er med på å hjemliggjøre byggene og gi beboerne ro og trygghet. Ikke minst har utstrakt bruk av trematerialer gitt bygningen et godt CO2-fotavtrykk, sier Sollie.

Arkitekten peker på at det gode samarbeidet med alle involverte parter har vært avgjørende for et godt resultat.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med byggherren, en grundig og nær dialog med brukerne og et godt samspill med entreprenøren i detaljprosjekt og utførelse, sier han.

Utomhus

Utomhusanlegget er utformet av Bjørbekk og Lindheim. Ifølge landskapsarkitekt Bjørn Amund Enebo er det etablert funksjonelle uterom med belysning og beplantning som skal gjøre omsorgssenteret til et godt sted å være.

Deler av parken er avgrenset for å gi et trygt uteoppholdsareal. I hver blokk finnes det atrier som er tilgjengelig for beboerne, sansehage med stedegne planter, terrengformer som bidrar til å skape mer intime rom i parken, treningsapparater og lekeapparater som skal by på noe for enhver smak.

Alta omsorgssenter er nå i prøvedrift, og det vil være gradvis innflytting i løpet av de nærmeste månedene. Offisiell åpning er planlagt i februar 2021.